30. sep. 2009

Mammadalt




Lille dokka mi sover som aldri før. I går måtte jeg vekke henne kl 10: 15 og i dag vekket jeg henne kl 10. Har altså da sovet siden dagen før. Vi begynte å legge henne litt tidligere, slik at hun kunne våkne litt tidligere. Men, hun sover like lenge uansett! Hun elsker å sove rett og slett. Må ha gått i arv det der...
Hun har nok også allerede blitt en skikkelig selskapssjuk mammadalt. Hun smiler og koser seg hele dagen. Når hun ser meg. Liker ikke å være alene. Og ikke at jeg er ute av synet.
I går var jeg nede hos Marit i noen timer. Da skrek hun hele tiden nesten. Lengter nok etter mammaen sin. Jeg må nok komme meg litt mer ut, uten henne. Hun kan ikke holde på sånn. Det blir litt håpløst for både mamma og pappa.
Da Petter hadde lagt Sander i går, ble det kjapt helt stille. Nora skrek og skrek, mens det var helt stille på Sander sitt rom. Da P gikk inn til han, lå han bare å stirret rett frem, helt tyst.
"Jeg blir så lei meg når Nora gråter, pappa....." Jeg får helt vondt inni meg av han stakkars. Han er så glad i Nora. Koser med henne hele tiden. Ler seg i hjel når hun smiler og ler. Og blir kjempe lei seg når hun gråter.

Ingen kommentarer: