30. apr. 2008

Og sånn for å avsløre meg selv...






...nei jeg har ikke begynt å sykle enda. Men, jeg har blitt veldig flink til å gå tur. Jeg går på kvelden. En halvtimestid, jeg og iPod'en min. Prøver å få det til så ofte som mulig. Og ja, det har faktisk blitt ganske ofte. Med min flaks, så har jeg møtt på den samme naboen hver gang jeg er ute. Så han tror nok sikkert at jeg er en super power walk nabo som han skulle ønske han kunne kopiere. Det liker jeg i alle fall å innbilde meg at han tenker...
Kanskje jeg rekker å skvise inn en tur i kveld. Før festen. Men, etter at jeg har kjørt 11 mil. Og tatt litt vare på katten. Og funnet frem det jeg skal ha på meg. Og det P skal ha på seg. Og strøket det.... bare vente til neste oppdatering.. jeg skal nok få det til. Akkurat som syklingen....

Snart helg faktisk


Det er så deilig å tenke på at det snart er helg. Selv om det bare er onsdag, så er det faktisk bare noen timer igjen til helgen nærmer seg. Denne helgen skal bli så morsom.

I kveld skal vi ha barnefri. Vi skal på fest til et vennepar der vi bor. Mange morsomme mennesker som skal dit, så det blir veldig bra. Men, før det så skal jeg bare en liten svipptur i bil. Kjører fra jobben midt i rush'en. Fra Skøyen til Løvenstad. Hente S i barnehagen. Kjøre han (fortsatt rush...) til Ullerntoppen, for så å snu i døra der å kjøre tilbake til Løvenstad. Dvs at jeg skal kjøre sånn ca 11 mil i dag, bare for å gå på fest. Men, det er nok vært det... :-)

I morgen skal jeg, S og min søster ut til Asker for å besøke kusinen vår. Vi skal gå tur og spise lunsj. Gleder meg veldig til det også. Det er alltid så hyggelig. Vi er alle i samme familie, så vi har mer enn nok på hjertet alle sammen. Det er litt typisk for oss tror jeg...

Fredag er det enda en fridag. Da skal jeg med min venninne K og hennes to nydelige jenter til byen. Shoppe litt og spise lunsj ute. S skal også være med. Mor skal endelig kjøpe et par nye Birkenstock som P synes jeg har gjort meg fortjent til... :-) De skal bare varmes opp litt før jeg skal gå milevis med de i Amsterdam neste uke. Da skal det shoppes fra morgen til kveld. Kanskje jeg skal ta med meg skritteller på turen?

Lørdag skal vi på "Takk-for-hjelpen" middag til C og M. De har pusset opp masse og P har hjulpet de litt. Jeg har ikke hjulpet til i det hele tatt. Men, får nyte godt av festen allikevel. Det er mange som har hjulpet, så det blir en gøyal fest.
De har bestilt tapas og vi skal drikke masse god rødvin til. Da skal S sove hos bestemor og bestefar på Ekeberg i mens. Jeg og P skal også sove der. Men, vi legger oss nok litt senere enn han den kvelden. Kanskje rundt de tider hvor han står opp faktisk.... Festen er på Lambertseter så vi kan gå til og fra. Mulig vi ha godt av den rusleturen hjem etter mye tapas og sikkert alt for mye vin.. kjenner jeg oss rett... :-)

Etter en så spennende og innholdsrik helg, er det mulig at vi tar en hviledag på søndag. Vi er jo allerede på Ekeberg og S elsker å se på dyra på EKT. Så da skal vi sikkert ned å se på geita, hvis P vil spandere 40,- for at S skal få lov til det. Men, det er ikke sikkert... Men, det kan nok hende at vi har behov for en god posjon frisk luft etter denne helgen. Så vi bør vel være ute hele dagene egentlig. Ikke likt oss å ha en sånn "partyhelg" fra ende til annen. Men, herregud så gøy det skal bli.

Når jeg tenker meg om så skal jeg passe katten til naboen som drar på ferie i dag. Litt usikker på når jeg skal skvise henne inn i programmet mitt. Jeg skal nok ta godt vare på henne. Jeg ser bare at jeg ikke kan gi henne noen kvalitetstid...men, det er kanskje ikke katter så opptatt av heller? Bør vel heller konsentrere meg om å gi S litt kvalitetstid. Det ser ut som at det blir litt lite av det denne helgen. Men, det er lov...i blandt. Jeg gleder meg i alle fall uansett.
Jeg og P skal ha masse kvalitetstid og det trenger vi. Vi må være litt kjærester inni mellom også. Ikke bare mamma og pappa. Og det skal vi virkelig få til denne helgen. Kanskje greit at vi ikke har katt....

25. apr. 2008

Hvorfor skjønner ikke mamma....???


Jeg tror dette blir en blogg fra min sønn på 2 år....

Hvorfor skjønner ikke mamma at jeg ikke vil legge meg når det er helt lyst ute og de andre barne fortsatt er på lekeplassen? Selv om det er sent og de er mye eldre enn meg. Hvorfor skjønner ikke mamma at jeg faktisk kunne sett ganske bra ut med spagetti-hår og tomatsaus i ansiktet. Spagetti-hår er jo så gøy!
Og selv om jeg har lagt meg mange mange ganger i løpet av kvelden, må det da være lov å stå opp igjen bare for å leke litt til. I alle fall nå som jeg endelig har kommet på at vaskebaljen gjør en utmerket buss! Og det er faktisk ikke så dumt å lese den sammen boken hver kveld. Boken er fin den!
Mamma er en fossil som ikke husker at hun har vært liten. Skjønner ingen ting.
Og er det virkelig så dumt å kaste alle lekene ned trappa for å se om de blir ødelagt eller ikke? Jeg blir også ganske frustrert over at jeg får en hel del rare ting på tallerken min når jeg har sagt det hundre ganger at jeg ikke liker middag. I alle fall ikke fisk. Ingen barn liker fisk. Det er noe av det første vi lærer. Jeg liker brød med skinkeost. Og det vil jeg ha til middag hver dag.
Jeg tenker også ganske ofte at det hadde vært praktisk å se hvor mange av de brukte bleiene mine fra søppelkassa jeg faktisk klarer å stappe ned i do. Kanskje jeg kan sette en rekord en dag? Jeg burde egentlig klare meg alene her i verden jeg...
Men, på en annen side.. jeg har jo vært en del syk i det siste. Hvem skal trøste meg da? Det er jo ingen som har et bedre fang en mamman min. Og ingen som klemmer bedre enn henne. Hvem skal synge alle de sangene jeg liker så godt før jeg sovner? Og ikke minst, hvem skal jeg krabbe opp i sengen til og krype inntil når jeg drømmer litt rart eller bare er lei meg? Det er det bare mamma som kan fikse på. Så jeg tror det er best jeg holde meg inne med henne allikevel jeg.
I kveld når jeg skal legge meg, sier nok mamma som alltid: sov godt, mamma er glad i Sander. Og da skal jeg svare, som alltid; sov godt, Sander er glad i Sander :-)

23. apr. 2008

"My dog ate my homework"


Greit, så har jeg ikke syklet i dag. Men, det har en helt naturlig forklaring. Jeg skulle jo egentlig fikse sykkelen i går. Men, så fikk jeg aldri tid. Jeg måtte nemlig ut å handle klær til S. Han, stakkars, går med boblejakke og tykke støvler i barnehagen. I denne vår-varmen... så jeg måtte ut å kjøpe jakke og joggesko. Og nytt regntøy, og en hel del til meg selv...som bare havnet i posene mine. Hmmmm. Finner jo alltid så mye nyttig når man ikke skal kjøpe noe. Etter dette dro jeg hjem og JOGGET en halv time. Så lagde jeg middag. P og S var på fisketur. Så når jeg hadde huset for meg selv, måtte jeg passe på å få ryddet skikkelig, i og med at vaskedamen skulle komme i dag. Hun liker ikke å rydde. Hun vil bare vaske... Og for at jeg skal være sikker på at hun kommer til over alt, må jeg rydde skikkelig. Jeg bor sammen med to rote-huer, så det tar faktisk litt tid. Når de kom hjem, så spiste vi middag. Så skulle S legge seg. Og så skulle jeg bare sette på en maskin og henge opp en annen. Så skulle jeg bare stryke 6 bukser. For vaskedamen liker ikke å stryke bukser. Bare skjorter... Så måtte jeg bare bare bare... så var klokka 21:40. Og alle jenter vet hva som skjer på en tirsdag 21:40. Frustrerte fruer. Jeg følte meg ganske frustrert selv da jeg datt ned i sofaen for å se episoden. Fikk gjort en hel del, men ikke den ene tingen jeg egentlig skulle gjøre. I morgen kan jeg ikke sykle fordi jeg P skal bort. Jeg må levere og hente i barnehagen og det kan jeg ikke gjøre på sykkel. Så alt i alt kan vel dette kalles en "my dog ate my homework" story... bortsett i fra at alt her faktisk er sant da.

22. apr. 2008

Ok nå gjør jeg noe dumt...


...men hvem er det som sier at det heter nyttårsforsett? Jeg velger nå å kalle det vårforsett. Jeg skal nå ramse opp det jeg skal love. Rett ut i offentligheten. Blir det da lettere å holde et løfte? Det er jo veldig lett å bryte et løfte man har gitt seg selv og som ingen andre vet om allikvel. Hvem skal bli skuffet da? Jeg? Jeg er ikke et konkurransemenneske i det hele tatt. Hvis jeg har sagt at jeg skal klare noe og noen da sier at jeg ikke kommer til å fullføre, så greit. Jeg fullfører hvis jeg gidder. Jeg ville aldri gått tilbake å tenkt at "nå skal jeg vise dem!" Det har jeg faktisk ikke behov for. Men, allikevel prøver jeg å slippe ut et løfte til meg selv, så får jeg se om jeg klarer å holde det, fordi andre nå vet om det. Hmmmmm....dette ble svært komplisert.


Jeg kjører altså til jobben hver dag. Fra Romerike til Skøyen. Det er veldig langt og det er mye kø. Til nå har det gått kjempe fint. Men, det blir bare mer og mer trafikk for hver dag føler jeg. Når jeg kommer hjem så skal jeg da spise middag. leke med S og fikse i huset. Etter at alt dette er gjort, prøver jeg å komme meg ut en tur. Gå eller jogge. Men, det er ikke alltid like lett. Selv om jeg faktisk har klart det opp til flere ganger i det siste. Klapp på skuldern til meg....


Men, nå tenker jeg altså at jeg skal gå tilbake til å ta toget. Jeg skal sykle ned til Lillestrøm og ta toget til Skøyen. Så skal jeg gå fra toget til jobben. Dette er ikke så vanskelig, fordi det er kun en eneste lang nedoverbakke fra oss til Lillestrøm. Det som blir utfordringen er hjemturen. Når jeg skal sykle opp bakkene helt hjem, og hente S i barnehagen et sted midt i bakken. Dette skal jeg altså i gang med fra i morgen av. Når jeg da har syklet hjem, så er jo egentlig dagens trim over? Det må da være lov å si? Den bakken er laaaaang...


Min utfordring til meg selv er nå da og gi en liten rapport hver dag (hvor jeg selvfølgelig er helt ærlig). Der skal det stå om jeg faktisk syklet eller ikke. Og fremgangen min opp bakken. Dette er jo bare av interesse for meg. Men, kanskje det er noen som har lyst til å heie på meg? Gi meg litt pepper om jeg dropper ut eller litt skryt om jeg faktisk klarer det. Så sånn har'e blitt asså. Jeg skal bli en sykler. Kanksje S vil stå på terrassen og rope til verden med kun "informerende" stemme om at "Mamma sykler mamma sykler". Og det er det mest naturlige i verden for han...

Sol sol strålende sol


I går kan man vel si at våren kom for alvor til vår del av landet. Selv til Romerike. Klarte nesten ikke vente til arbeidsdagen skulle ta slutt før jeg styrtet hjem. Jeg kastet fra meg tingene mine, skiftet til joggebukse og joggesko og tok meg rett og slett en halvtimes tur før middag! Det som gjorde det ekstra fint for meg, var at S sto på verandaen og ropte til hele nabolaget "Mamma jogger, mamma jogger". Jeg ble jo selvsagt veldig stolt. Det eneste er at jeg kunne tenke meg at han sa det i en litt mer dagligdags informerende tone. Han ropte det ut i ekstase og glede, som om det var første gangen han så at jeg skulle jogget. Sannheten er jo at det i hvert fall er andre eller tredje gang... Men, anyway , jeg jogget. Hjem til middag på terrassen. Fisk og ris med grønnsaker til. Ingen smør eller annet usunt. Vi hadde besøk av P sin bror med fru. Gutta dro på fisketur og da S egentlig skulle bade og legge seg, da tok vi jammen er tur til. En liten spasertur i kveldssolen. En svært sprek dag for mitt vedkommende. Og en veldig deilig dag jeg håper jeg kan klare å kopiere en dag. Kanskje i dag allerede?

21. apr. 2008

Det var latter det var sang... med J.A.C.K.S



Det skal egentlig godt gjøres å samle kun morsomme mennesker på et og samme sted. Spesielt 10. Men blandt mine venner er ikke dette et problem. Jeg har hatt en helt fantastisk helg, takket være JACKS.... :-)

Vi har vært på fjellet i strålende sol fra morgen til kveld. På lørdagen satt vi oss ut i solveggen foran hytta med frokosttallerken i fanget. Og der ble vi sittende til halv åtte på kvelden.. fortsatt i bare singleten. My god så nydelig. Viña Rosada, kaffe & Baylis og masse masse latter og bra humor. De gravide lot seg ikke stoppe, men hadde fylt sekken med munkholm, alkoholfri cider og vin. Er ikke det bare det beste som finnes? Ellers har helgen vært pakket full med god mat, masse masse....vin, mye høylytt diskusjon, et aldri så lite stand-up show midt i natten ....haha... :-) og en liten porsjon hjernetrim.

På vei hjem i går hadde jeg helt vondt i magen etter så mange timer med latterkrampe. Takk alle sammen for en toppa helg med topp-folk! :-)

18. apr. 2008

Mamma må slippe taket...


I går var vi i barnebursdag til to små jenter i familien som fylte 1 og 5 år. 5-åringen hadde et ønske og det var at kaken skulle spises på rommet hennes. Men, kun henne selv, min sønn, S, (2 år) og J som er 7 år. Ingen andre fikk komme inn! Det var i og for seg kun to andre barn igjen. 1-åringen og en 12 (snart 13) åring. Så det var helt greit. Ingen av de to brydde seg noe særlig om det allikevel. Men jeg derimot....jeg brydde meg litt om at S var inne på det rommet hele kvelden med døra igjen. Jeg må visst lære meg at han har blitt stor nå, og kan leke på andres rom uten at noen voksne bryr seg hele tiden. Litt vanskelig for mamma og løsrive seg i blandt og innse at babyen har blitt stor gutt for lenge siden. Men, jeg synes jeg klarte meg fint. Satt i stua hele kvelden med kaffekoppen min jeg. S kom hele tiden ut for å fortelle meg hva han gjorde da. Så det var ikke så vanskelig." Mamma se jeg banker!", så kom han løpende med en liten plasthammer. "Mamma se jeg triller!", så kom han løpende med en liten dukkevogn. "Mamma mer kake mer kake!". Han hadde det så fantastisk moro. Og det er gøy å se. Han har rett og slett allerede blitt en selvstendig liten mann som selvfølgelig klarer seg helt fint på egenhånd. Kanskje det heller er mamma som må øve seg litt.... :-)

17. apr. 2008

Det er så mye å glede seg til




Begrepet "ny vår" liker jeg. Som "ny giv", "ny energi", "litt ekstra boost" osv. Nå som solen endelig stikker seg litt frem og varmen ser ut til å melde sin ankomst, får jeg så mye engergi! Det er så deilig å tenke på den tiden vi har foran oss. Masse sol (forhåpentligvis), ingen vinterjakke, lue, votter, is-skraping, måking og mørke kvelder. Våren er nesten bedre enn selve sommeren synes jeg. Den er full av forventninger til det jeg gleder meg aller mest til. Akkurat som advent. Jeg har mye å glede meg til i disse dager. I morgen skal jeg til fjells. På en liten jentetur. Liten jentetur vil altså si 10 jenter!! Gøy! Neste helg skal jeg ferie bursdagen til min venninne. Onsdag 30 (dagen før enda en langhelg-fri) er det vennemiddag hos et vennepar. Det samme skal vi den helgen. Og etter det, da er det bare 5 dager til årets jentetur. Amsterdam! Så er det 17. mai og sønnen min, S, skal gå i sitt første 17. mai tog. Det blir gøy. Skolen i nærheten har invitert barnehagen til å være med i toget. Tenk så gøy! Med nystrøket bunad, flagg og plast-trompet med norske farger. Vi må nok begynne å øve på HURRA hjemme allerede nå. Lurer på hvem som gleder seg mest...


Altså Amsterdam...

Torsdag til søndag med shopping, vin og forhåpentligvis litt sol. Puber og litt kultur. Eller er pub også kultur? Jeg tenker mer på sånn Anne Frank-kultur da... men vi skal nok innom litt pub-kultur også. Og jeg skal ta masse bilder! Mine venninner pleier å føle at de har med "Dagbladet" på tur. Jeg knipser i vei. Men, det beste med turen er Latter! Det er det beste som finnes. Sitte sammen med venninner og le av alt og ingenting. Eller sitte på fortauskafeer og kommentere alle som går forbi. Bak stor solbriller of course...




Mens andre tar frem sykkel og pussesaker, tar jeg frem Birkenstockene og gjør bena klare. I går var jeg på fotpleie. Mmmmmmmmm. Selv om jeg tar fotpleie sånn gjevnlig gjennom hele året, så er det allikevel et vårtegn for meg. Bena ser fantastiske ut og de gleder seg til å ta i bruk sandaler og det at de ikke skal ha på seg sokker på en god stund. Vel, nå skal jeg til Nesbyen i morgen, med metervis med snø, så det blir nok både sokker og tøfler i helgen. Men, når jeg kommer hjem igjen, da må sokkene vekk, da er det vår!


15. apr. 2008

Omringet av gravide


Babyboom 2008! Jeg har 13 gravide venninner! :-) Dvs... ikke alle er gravid lengre. To har født nå nylig. Det er helt fantastisk og jeg er så glad på alles vegne. Nå derimot sliter jeg litt med misunnelse... jeg har en sønn på to år og vil at han skal ha søsken i nær alder... vel, det er ikke det som plager meg mest akkurat nå. Det som plager meg litt er at alle jentene skal gå hjemme sammen. Kose seg på trilleturer, babykino og cafebesøk i sammen. Jeg hadde permisjon samtidig som en venninnne (som forøvrig er en av de 13...som nettopp har født...) og det var gull verdt. Vi koste oss sånn i sammen. Og barna våres er så gode venner nå. Jeg vil også!! Hvis jeg er så heldig å bli gravid igjen så vil jeg være hjemme sammen med noen. Jeg unner mine venninner denne tiden mer enn noen annet, det er ikke det. Men, jeg vil være en del av det jeg også! :-)
Men, min arbeidssituasjon tilsier at jeg skal vente litt. Jeg har det så gøy på jobb og jeg er midt oppe i en hel del prosjekter jeg ikke er klar for å levere til noen andre enda. Så da blir det sånn. Best å vente litt til.
Det som er gøy derimot, er å følge alle jentene gjennom graviditeten. Moro å se magene som vokser og se hvor spente de er. Det er jo en herlig tid. Gleder meg til å se alle de små babyene etter hvert som de kommer ut. Blir en del gaver å kjøpe frem over... Kanskje jeg bare bør bestille opp 13 sett av ett eller annet. Og dele ut etter hvert. Eller kanskje jeg bør begynne å strikke? Nei...det tror jeg ikke. Det jeg tror jeg må begynne med er å nyte tiden sammen med venninne mine og heller tenke at den tiden kommer til meg også... når det passer seg sånn.

14. apr. 2008

Søndagsfilmen

I går var det søndag og jeg var på kino med min venninne. Vi er egentlig ganske gode til å gå på kino, M og jeg. Vi styrer som regel unna de store produksjonene som vises i sal 1 på Colusseum. Vi er mer av den typen som ser filmen når den vises i sal 2 og 3 på Saga.. Vi er altså ikke på premierer.
I går så vi på PS. I love you. I og med at begge har lest boken, stilte vi godt forberedt og var innstilt på en hel del snufsing og gråting. Nydelig bok... Da er det ikke alltid filmen er like bra. Men, i dette tilfellet synes jeg nesten det var omvendt. Like glad i boken enda...men filmen var jo bare helt nydelig. Vi gråt og lo om hverandre. Og den mannlige hovedrolleinnhaveren.... å herregud. Jeg er 33 år og har fått lyst på en poster på rommet mitt liksom... Han er såååå pen! Storsjarmør av dimensjoner. Gleder meg til den kommer på dvd. En perfekt søndagsfilm...for jenter. Samboeren min, P, ville hatet den. Men, sånn er det. Vi liker ikke de samme filmene. Vi går aldri på kino sammen. Best å gå sammen med M. Vi liker de samme filmene. Vi kommenterer, ler og gråter på samme sted i filmen. Vel, dvs M gråter en hel del mer enn meg. Men, jeg skjønner hvorfor hun gråter. Og det gjør at vi er på samme side i alle fall. P hadde himlet med øynene der jeg ville valgt å gråte. Og han hadde sikkert spurt hvorfor jeg lo der jeg lo... Nei, film er ikke våre felles interesse. I alle fall ikke filmsjanger.

Jeg skal nå bygge meg opp et lite lager som skal hete "jentefilm-dagen-der-på-med-venninner"-hylle. Og den skal bare være min! Vel...det er vel ingen fare for at P kommer til å snoke i den hyllen uansett. Han kan lage sin egen..

Jeg er plutselig en blogger...


Jeg har plutselig blitt en blogger! Det er nok en ren tilfeldighet, men jeg tror det skal bli gøy. Sannheten er vel den at jeg prater alt for mye...alltid. Her kan jeg skravle i vei uten å bli avbrutt! Og den som vil "høre" på, velger det selv. Synes noen at det blir litt mye, er det jo bare å stoppe å lese. Drøm for meg, tenker jeg.
Vet ikke om jeg har noe viktig å si, men jeg kan bestemme nytte-verdien selv, og det er det som gjør dette så bra. Jeg skal forsøke å skrive litt ofte. Håper det er mange som stikker innom og "hører" på og som selvfølgelig legger igjen en kommentar eller to.