30. jun. 2008

Forza España!



For en stor dag for alle spanjoler! Cumpleaños!
Dette tar meg straks noen år tilbake i tid. Den gang jeg levde som en spanjol, i Spania. Det er ikke lett å sette seg inn i hvor stort fotball er for dem. Det er religion. Du har et lag og du lever og ånder for det. Forstå det de som kan. Jeg snakker ikke om å holde med VIF og være litt sur på LSK. Nei da, her er det ren kjærlighet, hat, blod og tårer. Kjærlighet og tårer er det vel blant klanen også, men ikke på samme måte. Når LSK vinner (jeg er ikke supporter, men bruker det som eksempel fordi jeg bor i nabolaget...) så får jeg sove om natta. (Nå er det riktig nok lenge siden de vant. 9 poeng eller?...) Da er det er ikke biler som tuter og folk som hyler og skriker pga seier i en helt vanlig seriekamp hele natta lang. Det er vel et klapp på skuldern til kompisen, en øl på puben, kanskje, og rett hjem i seng. Skal jo på jobb i morra...

På Mallorca bodde jeg rett ved den store veien og en ganske stor rundkjøring. Der kjørte de hele natta. Rundt og rundt. De stod oppreist i bilene (de med cab..) og veivet med flagg, eller flagg ut av takluka. Alltid flagg. Dette var jo ikke bare en gang i ny og ne. Det er mange lag. Barca, Real Madrid, Bilbao, Mallorca, Valencia, Sevilla osv osv... Det er alltid en supporter i nærheten.

Det er herlig å se på. Men, noen ganger skulle jeg faktisk tidlig opp. Og da klarte jeg å styre min begeistring. Det var som regel ikke så viktig for meg hvem som vant.

Min hotelldirektør, Señior Fermin, elsket Bilbao. ELSKET!! Bilbao. Det var greit for meg at de vant med gjevne mellomrom. Han var så sur når de tapte at jeg hadde lyst til å være syk de dagene. Ved en anledning ville han at jeg skulle inngå en evighetsavtale med han. Jeg gjorde en del rare ting for at han ikke skulle være sur. Denne gangen også. Denne evighetsavtalen gikk ut på å heie på Bilbao for resten av livet. Jeg sa ja, og tenkte at det kan han jo bare tro.. Men, da han kom med en liten nål og skulle stikke meg i finger'n fordi vi skulle inngå en pakt i blod (!) sa jeg nei. Så viktig er det ikke liksom. Jeg sa jeg skulle gjøre det hvis han lovet å heie på VIF for resten av sitt liv, så lenge de ikke spilte mot Bilbao. Det ville han ikke... Så da ble det med mitt muntlige løfte.

Men, sånn er de altså. Lever og ånder for sporten. Derfor synes jeg det er så gøy at de vant i går. De har spilt bra gjennom hele EM. I går var de overlegne. For å sitere Semb så kunne de ha vunnet 2, 3 og 4 null. de var overlegne.

Jeg måtte le når jeg la meg i går og tenkte på min gode gamle leilighet. De som bor der nå, har nok ikke sovet i det hele tatt i natt!

FORZA!!

23. jun. 2008

Referat... J.A.C.K.S

En helg full av moro! Startet med jentefest hos June på fredag. Reker, hummer og mye latter. Lørdag sto jeg opp tidlig for å dra på Sats (!). Ja, du leste riktig. Har faktisk vært der opp til flere ganger. Kan faktisk ikke stille i kategorien støttemedlem. Vært der to ganger i uka...i to uker. Skal i dag og på onsdag igjen. Slett ikke verst det. Den syklinga ble jo aldri noe av. Men, jeg har begynt å ta toget. Tenker nok mer på miljøet (Les: lommeboka) enn min egen helse tydligvis.
Lørdag var det fest igjen. Denne gangen hos meg. Venninner og vin er aldri feil. Noen drikker mer vin enn andre. Det er heller ikke feil. I alle fall ikke hvis jeg skal dømme. Koste meg skikkelig og fikk masse fine gaver! Takk takk...
Søndag var det familiedag. Petter og Sander kom hjem ut på dagen. Vi dro til Losby for å møte Karianne, Tom, Julie og Linnea. Jeg har jo skrytt av Losby om hvor bra det og hvor hvor moro Sander synes det er. Så da ville de være med å sjekke ut. Det begynte selvfølgelig å regne da vi kom frem. Gikk ned til fjøset (eller er det en stall??). Vi så først på dyra som sto ute. Etter hvert, da det hadde regnet en stund, skulle vi inn. Stengt pga sykdom!! Makan til skuffa unger...og voksne. Hva er vel bedre da enn å gå inn på kafeen og trøste seg med nystekte vafler tenkte vi! Utsolg for vafler! For en pangstart på familiedagen!
Si dro alle hjem til oss og bestilte en hel del mat på døra. Julie og Sander fikk lekt masse. Og Linnea sov som vanlig gjennom det hele. Drømmebabyen...
Petter og jeg avsluttet helgen med en film. "I am legend". Ikke så veldig bra akkurat. Men, Will Smith spiller veldig bra i filmen, det skal han ha. Men, storyen....ikke så bra.
Nå er vi i gang med en ny uke. I morgen skal vi grille hos Morten og Maja med flere andre venner. Det blir koselig. Sander skal få være med da. Og til helgen skal vi på tur igjen!

19. jun. 2008

Terningkast seks minus! "BON-SOLID"

Og minuset er kun fordi jeg var så mye lavere enn alle de som sto foran meg og for at det bøtta ned. Samt svært dårlig lyd i starten. Men, det er ikke Bon Jovi sin feil. Makan til festaften! Hitsene kom som perler på en snor. I dag er jeg støl, sliten i armene og hes. Og ganske sår i henda. Ja, det tar på å være på rocke konsert i timesvis. Jeg hadde gledet meg stort til denne kvelden. Men, jeg hadde ikke forventet at det skulle bli SÅ bra. Da de spilte Runaway, var opplevelsen komplett for min del. Etter to og en halv time med hopping og allsang var vi helt i ekstase. Var vel egentlig i ekstase allerede når jeg gikk fra jobb. Et kjempe forspill på Hard Rock Cafe, med allsang til Livin' on a prayer, allerede kl fire var en skikkelig kick start.

Plutselig var vi 14 år igjen alle sammen. Eneste forskjellen var vel at øl og drinker ble kjøpt på lovlig leg. I en sådan stund er vi alle venner. Alle liker den samme musikken og alle snakker om det samme i toalettkøen. Fantastisk!
Avisenes anmeldelser er veldig sprikende i dag. Men, det er de vel alltid. Det er i og for seg helt uinteressant å lese. Blogger man, slik jeg gjør, kan man ha personlige synpunkter og være super fan. Uansett... Men, å lese negativ omtale fra en i Nettavisen som helt tydelig ikke liker Bon Jovi i utgangspunktet er for dumt. Kan de ikke sende en reporter som liker å gå på konsert? Ikke en som er ute etter å lete etter noe negativt å skrive om. Og i det minste gidde å stå nede i mengden med fotfolket. Ikke sitte inne i presseboksen og dømme og trille terning. Man må jo ned å føle på stemningen. En avis gir en firer og en annen en toer. Hva skal vi lese ut i fra det? At den ene er litt mer fan enn den andre? Jeg bryr meg ærlig talt ikke om han i Nettavisen liker Bon Jovi eller ei. Men, skriv nå i alle fall en saklig anmeldelse. Pinlig...

Sitat VG: «Størrelse» er et nøkkelord for suksessen: En sang som «Blaze Of Glory» ville antagelig fremstått ganske dum på John DEE, men med 30000 medvokalister får den, om ikke dypere mening, så i hvert fall en dimensjon av noe betydningsfullt.

På slutten av hovedsettet kommer selveste verdensrekorden i allsangvennlig stadionrock, «Livin' On A Prayer». Hvilken lykke. Dernest får vi noe man altfor sjelden serveres på Ullevaal: En ekstraomgang med to praktscoringer på rad, i form av «Wanted Dead Or Alive» og «Bad Medicine», som får det å være 13 for alltid til å virke som en god idé. Men nå er drømmen oppfylt, og livet går videre. Sitat slutt.

Det å runde av en kveld med Bed of roses kan ikke beskrives med ord. Du må være der. Få tårer i øynene og kjenne at gåsehuden prikker til du får vondt. Hjertet mitt ble bare enda større og fikk plass til enda flere. Ca 30 000 medsammensvorne. Richie Sambora som "vikar" i I'll be there for you er heller ikke helt feil.

Jeg kan ramse opp og beskrive hvordan jeg hadde det under hver eneste låt. Men, det er ikke interessant. Og de kan ikke forståes. Det må oppleves.

Så da er det bare å takke for seg og sitere godeste Jon: "HAVE A NICE DAY"!!!

17. jun. 2008

Stor dag!



I morgen er det en stor dag! Det er Bon Jovi konsert på Ullevål Stadion. Jeg har vært fan siden jeg gikk på ungsomskolen. Leeeenge siden.... Har vært på konsert med de før. Da jeg gikk i 8. eller 9. klasse. Stor opplevelse!

Rett etter at jeg hadde født, var venninnene mine på konsert i Glasgow. Jeg satt hjemme i sofaen med helt ny baby på fanget og fikk deler av konserten via mobilen min. Det var en del musikalske opplevelser jeg gikk glipp av i den perioden. Fikk også spørsmål om jeg ville ha billett til Nilsen, Lind, Holm og Fuentes på Parkteateret også. Den første konserten de skulle ha. Det var den 11/3. Men, jeg fødte den 4/3, så det passet litt dårlig.

Jeg fikk rettet opp i det igjen. En varm sommerdag skulle de spille på Tusenfryd. Jeg tok med meg Sander i vogna og dro av gårde. Så vel litt hysterisk ut der jeg rusla rundt på tivoli alene med en nyfødt baby. Litt sånn; Jeg har blitt mor og da skal man på tivoli!!! Gudskjelov kom Elin og Ilan og møtte meg. Fikk med meg Boys of summer og Halleluja live, endelig!

Ville ha øreklokker til Sander da. Lille babyen og den voldsomme bassen. Men, det fant jeg ikke noe sted akkurat da. Noen kreative jenter i informasjonen hadde pads i veska si. De rullet små kremmerhus av padsene og vi puttet de inn i øra hans. Så klistret vi legetape utenpå. (De pleide å gjøre sånn på hestene sine!). Om det virket det vet jeg ikke. Han så ikke ut til å plages i alle fall.

I morgen skal jeg på konsert uten barn. Men, gleder meg som en unge! Kanskje fjortis forelskelsen blusset opp igjen. Hvem vet? Skriver nok et referat om det senere.

16. jun. 2008

Bursdag



På lørdag hadde jeg bursdag og hadde en veldig fin dag. Jeg hadde vært på sommerfest med jobben kvelden før. Petter var jo borte og da trengte Sander barnevakt. Lur som jeg er, slo jeg to fluer i ett smekk. Han sov hos mine foreldre på Ullern mens jeg var på fest på Fornebu. Ut på natten dro jeg like godt opp til de og sov der jeg også. Det er jo litt stusslig å våkne alene hjemme på sin egen bursdag da. Da er det bedre å våkne hos mamman sin.

Mamma (med svært god hjelp av Sander) hang opp flagget på verandaen og lagde fin frokost til meg. Litt ut på formiddagen dro vi ned til CC Vest og møtte Elin. Jeg fikk fine gaver, ble på-spandert lunsj og jammen fikk jeg med meg en liten Maria Haukaas Storeng konsert. Konsert er nok litt overdrevet. Hun sang to sanger. Men, det var fint. Hun er så flink!

Vi dro så videre til Sandvika og shoppa litt til. Sander stakkars ble sittende i vogna si i fem timer den dagen. Men, 10 ganger opp og ned rulletrappa med tante Elin hjalp på humøret. Og en liten lekestund på Brio med mormor.

Så bar det tilbake til Ullern igjen. Ilan og pappa var der og vi kosa oss med hjemmelaget pizza. Enkelte hadde nok håpet på at Sverige-Spania skulle sendes på en ikke-betal-tv, men det skjedde ikke. Altså ingen match den dagen! Noen mer skuffa enn andre kan man si. Jeg merker at jeg ikke bryr meg i det hele tatt når Norge ikke er med. Jeg glemmer at det er EM i det hele tatt. Nå pleier jo ikke Norge å henge med så lenge etter at innledende runder er over. Men, da er det i alle fall en grunn til å følge med litt da. Jeg orker liksom ikke å se Tsjekkia-Sveits på en måte.

Da kvelden kom var vi så trøtte at vi ble over til søndag. Sander og jeg. Ut på dagen på søndag kom fetteren min med familien sin på grilling. Og Elin kom tilbake igjen.

Koselig dag og enda flere gaver på meg :-)

Sander og jeg avsluttet helgen med å hente pappa Petter på flyplassen. Kan tro det var stas å se på alle flyene som kom inn eller flytoget som kom og gikk. Det var nok Sanders beste halvtime hele helgen.

Jeg har hatt en super bursdag. Masse sms'er, telefoner og hilsener på facebook. Virker som om alle jeg kjenner har husket på meg. Kjempe gøy!!!

Nå er jeg bare glad for at Petter er hjemme igjen og ikke skal noe før i august. Til da skal vi være sammen hele tiden. Nesten.... jeg skal bort onsdag, fredag og lørdag denne uken. Men, ellers skal vi være sammen!

13. jun. 2008

The sun always shines....when Solveig is working


I dag er det fredag og jeg skal på sommerfest med jobben. Når jeg skal på fest, så regner det! Sist jeg var på fest, var vel på 17. mai. Da snødde det. Det er en kjent sak at jeg bringer dårlig vær. Kanskje det er derfor vi ikke har noen å dra på ferie sammen med i år? Ingen orker vel en gjentakelse av fjorårets sommervær.
Da jeg jobbet på Mallorca (i tre år...) var det jo ganske bænkers med fin-vær. Men, nei da. Ikke når jeg hadde fri. Vi var et team på fem personer. Vi jobbet alle fem sammen fem dager og kvelder i uka. Tre personer hadde fri en dag mens de to andre jobbet, og så omvendt. Hver søndag hadde vi teammøte. Da skulle vi sette opp listen for kommende uke og hvem som skulle ha fri når. Hver søndag var det samme sak. "Må jeg har fri med Solveig"? Familien min kommer (etc..) på besøk og vi skal på stranda på fridagen min skjønner dere. Fint om det var litt sol den dagen! Her er det ikke snakk om tilfeldigheter. Solen stekte fra klar himmel hver dag. Men, da jeg våknet på morgenen på fridagen min (LES: som regle i 15-16 tiden,,,,) var det grått og trist. Jeg skulle ikke på stranda allikevel, så det var ikke så nøye for meg. Men, gud så komisk det ble etter hvert.
Et annet eks: Vi skulle til Nesbyen på hytta til Pål og Katrine. Det var i juli. Snakket med de flere ganger på telefon i løpet av ferien. De hadde over 30 grader. Måtte bade hver dag i fjellvannet for å orke å være ute osv osv.. Vi gledet oss stort til en deilig varm helg på fjellet. Med lange turer og mye fiske.
Den dagen vi ankommer hytta, synker temperaturen rett ned til 4 (+) og det skyer straks over. Helgen tilbrakte vi inne i hytta med fyr i peisen, pledd og rødvin! Ja, det høres koselig ut. Hvis det hadde vært vinterferie!!! Dette er svært typisk.
Bare se ut av vinduet i dag og konstater: Solveig skal snart ha ferie! 22 soldager i mai og ca 12 soldager i juni. Så er det slutt. Sommerfest i kveld og min bursdag i morgen. Håper på et glimt av sol da i alle fall. For jeg har faktisk vært snill. Selv om værgudene ønsker å formidle noe annet. KARMA!

11. jun. 2008

"Frihet"


Jeg er helt enig i at vi skal holde på våre rettigheter her til lands. Som for eksempel trykkefriheten. Jeg skriver jo akkurat hva jeg vil. Og det gjør alle andre også. Forskjellen er at min blogg ikke blir lest av et helt land eller en hel verden.
Verden går helt av skaftet. Og det ser ikke ut til at det kommer til å bli spesielt mye bedre med tiden. Alle disse war against terror aksjonene gjør jo terroren bare enda verre. (Bush gjør jo en kjempe jobb!!!)
Og når det gjelder trykkingen av de berømte tegningene, hvorfor gidde??? Ja, hold på trykkefriheten. Men, tenk på alle oss andre da. Jeg er ikke interessert i at noen skal bombe oss sønder og sammen for en forbanna tegning. Dette er galskap. Galskapen råder selvfølgelig hos de som i det hele tatt gidder å hisse seg opp over dette. Fundamentalistene. Kan vi ikke bare droppe å trykke disse tegningene da, når man ser hva slags konsekvenser det får? Det er litt vel naivt å tro at ingen kommer til å angripe lille Norge. Lille Norge er ganske synlig på kartet. Det har Magazinet og Adressa sørget for.
Og i dag var det "dråpen" for min del. Noen (fundamentalister) har angrepet Fredrik Græsvig! Min helt i den journalistiske verden. Da går det for langt! Men, han (tøff som han er) kom seg helskinnet unna. Men, han er nødt for å late som om han er fra Sveits for å overleve i hverdagen. Bare at det er nødvendig, sier vel sitt?

10. jun. 2008

Brokeback mountain vs. Sex og singelliv



I morgen skal Petter ut på tur igjen. Til nord-Norge for å fiske. Helt til søndag. Har disse turene et snev av brokeback tro!? De kommer jo aldri hjem med noe som helst slags fangst. Ja, jeg vet at det driver med catch & release. Men, allikevel...
Jeg skal vel bedrive tiden med Sex and the city i mens jeg da. Eller leke lille huset på prærien sammen med Sander.
Vi skal i alle fall kose oss. Begynner å bli vant til dette nå. Men, nå er det siste uka for denne gang. Så skal vi snart ha tre uker ferie i sammen, alle tre. Det skal bli gøy det. Blir hverken brokeback eller singelliv da. Bare ren og skjær familieglede :-)

9. jun. 2008

Helg og moro


Enda er herlig helg kan krysses ut på kalenderen. Fyllt med solskinn og moro. På fredag hentet jeg P på togstasjonen i Lillestrøm. Endelig!! vi dro sammen for å hente S i barnehagen. Han ble så glad for å se pappa'n sin igjen. Hadde jo nesten gått en uke. Vi handlet og dro hjem. På trappa ute ble det gaveutdeling. S fikk masse fine klær og jeg fikk parfyme og fire vin! Det er til husholdningen da, ikke til meg. Men, jeg ble glad for det. Jeg er jo husholdningen!
Vi koste oss med Fajitas og film på tv på kvelden. P sin favoritt. Eller dvs alt som kommer fra Mexico, er P sin favoritt.
Lørdag morgen pakket vi sekkene og dro ut i marka! Møtte P og F og lille Foxie ute i skogen. De jobbet med å blåse opp kanoen mens jeg og S stod og så på....som vanlig...
Kanoen ble full av luft og etter hvert også full av baggasje. F padlet innover mens vi andre gikk på stien. Det var ganske så langt. S stakkars hadde på seg crocks og redningsvest..i den varmen. Han gikk og gikk. Tapper liten fyr det der. Vi kom omsider frem til vår "base-camp". En hel dag med bading og soling. Og noen iskalde pils, for enkelte. P hadde med seg S på en liten kanotur. Han storkoste seg og ville ikke opp på land igjen. Bading der i mot, kunne han godt droppe. Det var ikke så spennende.
Ut på ettermiddagen kom resten av følget. K, J, B, B og P... :-) Vi dro hjem etter hvert, mens det andre ble igjen for å sove over under åpen himmel. Jeg var veldig misunnelig. Men, P er så forkjøla, så det var best å komme seg hjem. S fikk sitte på skuldrene til pappa hele veien tilbake til bilen. Det var nok best, for det var faktisk ganske så langt å gå.

Søndagen dro vil til M og A på besøk. En deilig ettermiddag i hagen dems. Vi dro hjem etter hvert fordi det M og L skulle komme til oss på grilling. M og A skulle også kommer etter oss. De ville bare dusje og sånt først. Vi hadde så vidt kommet hjem, da M ringt og sa de nok ikke kunne komme allikevel. A hadde kjempe vondt og ville ta det litt med ro. Hun er jo ganske så høygravid. Vi andre grillet og koste oss ute resten av kvelden.
I dag morges våknet vi til en svært hyggelig telefon. A hadde født i løpet av natten! Tjohei! Vi ønsker alle lille Moa velkommen til verden.
Har ikke telling på hvor mange som har født og hvor mange det er igjen av mine "13" nå. Men, det er ikke viktig heller. Det viktige er at det går bra med alle. Og det ser det jo ut til at det gjør.
Jeg konsentrerer meg mest om mine "2" akkurat nå. Jeg er så spent og glad på deres veiene.
Dette har jeg ventet lenge lenge på!!! :-)

Nå stålsetter jeg meg for en ny uke fyllt med busy-program. Mye moro som skal skje hver eneste dag denne uken.

4. jun. 2008

I dag: Husk å gjøre en forskjell!


Jeg skulle ønske jeg var en person som "gjorde dagen" til noen. Tenk så bra det hadde vært hvis jeg hadde vært den personen som gjorde at en annen opplevde en strålende dag. Innimellom tenker jeg på det. Prøver å smile til forbipasserende eller slippe folk frem i trafikken. Og ikke minst prøver jeg å lære S til det. Det er viktig å hilse og takke for seg. Når jeg henter han i barnehagen må han si takk for i dag til alle sammen. Jeg synes det er viktig.
Men, ofte opplever jeg at det virker som om andre oppfatter meg som rar hvis jeg smiler til noen jeg ikke kjenner. Det ser ut som om de tenker: "Herregud er du helt syk i hodet"? "Kjenner jeg deg"?

Da jeg bodde i Spania (Mallorca) var det helt annerledes. Der hilser alle på hverandre. Hvis du sitter på bussen som eneste passasjer og det kommer en annen ombord, er det nesten helt garantert at den nyankomne setter seg sammen med deg for å slå av en prat. Sitter du på en eller annen kollektiv transport her til lands, så kan du være helt sikker på at den nyankomen setter seg i helt andre enden av der du sitter. Hadde han eller hun satt seg sammen med deg hadde du trodd at mennesket muligens hadde rømt fra en eller annen institusjon og var helt gal.

På søndag tok jeg bussen med S. Han var syk og gråt hele veien. Han satt på fanget mitt og vogna sto rett bak oss. Vi hadde vært på barnefestival på Akershus Festning og hadde jo da selvfølgelig vogna full av "give-aways" som han hadde fått gjennom dagen. Bussjåføren kjørte ganske fort og plutselig veltet vogna. Alle tingene våre lå utover det hele. Og vogna lå pent plassert ned mot trappa til utgangen. Kjempe underholdning for de som hadde sikret seg "parkettplass" til showet mitt. Enten sov de med øynene oppe eller så var de så facinert av meg som febrilsk prøvde å få S til å holde seg fast i en stang, mens jeg prøvde å samle sammen tingene. Endelig var det en dame som reiste seg. Min lettelse varte i ca 10 sekunder, før hun tråkket over alle tingene mine og lurte på om jeg kunne passe meg litt slik at hun kom forbi. Jeg var nemlig litt i veien for henne!!!

En mann satt ca 30 cm fra meg og stirret helt oppslukt på alt vi kjørte forbi. Stirret i alle fall demonstrativt på alt annet en meg. Går det an, tenker jeg da. Til slutt kom det en dame og hjalp meg da. Men, hun hadde nok sittet i noen minutter og lurt på om hun skulle gidde å løfte på rompa. Jeg fikk jo ikke gjort så mye selv. S klarte ikke å holde seg fast i stanga mens bussen raste av gårde. Takk for hjelpa folkens! Dere gjorde ikke min dag for å si det sånn.

Det koster så lite å bare være litt ydmyk og høflig mot mennesker rundt seg. Et lite smil eller en hjelpende hånd til noen du ikke kjenner kan gjøre underverker for alt du vet. Det er verdt et forsøk i alle fall.

Jeg har i alle fall bestemt meg for at jeg skal være hyggeligere. Det er klart at hvis jeg møter på noen som ikke er det mot meg, så sier jeg i fra. Høyt og tydelig. Men, jeg skal jobbe for å gjøre andres dag litt gladere. Jeg skal rett og slett huske på å gjøre en forskjell!





2. jun. 2008

Nå skinner sola i vinduskarmen og i resten av landet..


Dette har vært en fantastisk helg! Sol fra ende til annen. Fredagen tilbragte vi hos foreldrene til P på Ekerberg. Grillmat, vin og Gull-geni. P + S = et vinnerlag! Vi sov over alle tre. Lørdag formiddag tilbragte S i spreder'n hos bestemor og bestefar. Deilig å komme til stor hage. Vi kjøpt oss en spreder på vei hjem slik at S kunne fortsette her hjemme. På lekeplassen da riktig nok. Ikke noen plen og "sprede" her akkurat. Nabogutta ble også med på leken. Fin ettermiddag. Vi hadde kjøpt reker som vi koste oss med på kvelden når S var i seng. Jeg fikk også skiftet til sommerdekk på kvelden. Nå er jeg helt sikker på at det ikke kommer mer snø, så da ble de skifet...
Søndag morgen dro P til Tyskland med jobben sin. S og jeg dro til byen. Møtte hele familien L på Akershus festning. En hel dag med barnefestival! S bare satt i vogna og stirret. Ville ikke ha is og pølse en gang. Hmmmm, noe måtte være feil. Da vi kom hjem på kvelden la han seg på sofaen for å sove. Ble bare mer og mer slapp og fikk feber etter hvert. Typisk! Dette skjer hver gang P er utenlands. Så i dag, mandag, har vi vært hjemme. Etter en lang natt med feber og gråt, våknet vi til enda en solfyllt da. Feberfri! Men, barnehagen har sine regler. Ikke adgang før han har vært feberfri i 24 timer. Så da ble det en fridag da.
Tante E har ferie denne uka, så vi hentet henne og har kost oss her på Løvenstad i hele dag. Gått tur og spist is. Koselig dag.
Gleder meg til en sommer jeg håper fortsetter i denne tralten. Fem uker igjen til ferie!
Nå gleder jeg meg først og fremst til P kommer hjem igjen en liten tur.
Ellers er det bare å nyte dagene. Dette fortjener vi! Etter fjorårets flopp av en sommer... Kanskje vi får tilbake det vi tapte i fjor? Det hadde vært noe. Men, enn så lenge er det bare å nyte. Det gjør i alle fall jeg. I fulle drag :-)