FN-Dagen i barnehagen

I dag har vi hatt en så fin start på dagen. Det er FN-dagen i dag, og det er en stor dag i barnehagen. Vi kom tidlig, mens det enda var mørkt. Jentene hadde ryddet ut av vognskuret og fylt det med lyslykter og duftlys. På veggene der inne, hang det innrammede bilder som barna hadde tatt selv. Alle var fremkalt i sort/hvitt og rammet inn i hvite rammer. Og så kunne man kjøpe sitt eget barns bilde for 50,-.
Inne i barnehagen var det fullt av folk. Kjempe fin frokostbuffet til alle sammen. Vi satt på de små små stolene og spiste sammen med Sander. Han synes det er så stas når vi er med på sånne dager.
Etter frokosten var det kunstutstilling inne i barnehagen. De hadde hengt opp alt de hadde laget i løpet av dette året. (Siden sommeren altså..) Vi kunne kjøpe bildene og kunsten hans for 20,- pr stk. De har en kunstpedagog som er kjempe flink til å lære barna ulike metoder. Det er virkelig mye fint som henger på veggene.
I løpet av en lang periode nå, har barnehagen jobbet med et prosjekt som heter FORUT.
I år lærer de om en gutt fra Nepal som heter Omis. De ser på film og hører på musikk fra Nepal. Lærer hvordan han lever og hva han spiser. Hovedpoenget er å lære at alle barn i verden har det ikke på samme måte. De skal få fokus vekk fra "synes-synd-på" og rette det mot empati for andre mennesker. Det er ikke nødvendigvis slik at de som ikke har det som oss har det dårlig. De har det bare annerledes. Jeg synes dette prosjektet er kjempe bra. Sander som er så liten, har lært en hel masse om dette. Når jeg legger S om kvelden sier jeg alltid at mamma er glad i Sander eller mamma elsker Sander. Nå svarer han bare: og så elsker du Omis mamma... Jada, mamma elsker Omis. Han har satt dype spor tydligvis.
Alle pengene som vi har brukt på kunst i dag, går til FORUT.
Det han lager ellers i året, får vi selvsagt med hjem uten å betale for det! Men, i dag gikk det til en god sak.
En ting som merket seg spesielt ut i dag, var håndavtrykkene. Jeg synes det er så fint. Sort papir med hvite håndtrykk på. Alle var limt på hvit paspatur (usikker på skrivemåten her...) og med et lite dikt under. Og jeg ble helt rørt of course:

Det hender du blir lei deg,
Fordi jeg er så liten,
Jeg setter merker alle steder
Og gjør deg ganske sliten
Men hver dag blir jeg større
Ja, en dag blir jeg stor,
Og alle mine avtrykk
Blir bare svake spor
Her er mitt lille avtrykk
Så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang de var små