Fascinert og ydmyk

I den senere tid har jeg sett på Facebook at det er mange av mine venner som har blitt med i en gruppe som heter Espen Steen. Jeg har også blitt invitert flere ganger til å være med i denne gruppen. Men, jeg har takket nei, som jeg gjør til det meste på FB... Også fordi jeg ikke kjenner Espen Steen. I går derimot, fikk jeg en invitasjon til en fest for Espen Steen. Jeg ble litt nysgjerrig, i og med at det navnet stadig dukker opp i min profil. Kunne da lese at dette er en gutt fra Ellingsrud. Jeg har veldig mange venner der i fra, så da skjønte jeg bedre koblingen.
På denne siden refereres det til en nettside, som er Espen sin blogg/webside. Jeg ble helt grepet fra første stund. Espen er syk og har kreft. Han skriver så åpnet til sine kone, barn og venner om hvordan livet er rett og slett. Han er nå i USA på en klinikk for å få hjelp. Han skriver dagbok der i fra. Det skal arrangeres en fest for ham, når han kommer hjem. Det er altså dette jeg i utgangpunktet har blitt invitert til og derfor fått øynene opp for denne gutten (mann da.... han er 36...) sin historie. Jeg ble så rørt og grepet av hans måte å skrive på. Hans åpnehet til familie og venner om det å være syk. Og ikke minst en herlig form for humor. Groruddals-humor! Herlig :-)
I dag, da jeg kom på jobb, logget jeg på pc'en og gikk rett inn på hans side. Så tenkte jeg, herregud, jeg vet ikke hvem dette er en gang, men jeg er så spent på hvordan det går med han og hva han har fortalt siden sist. Mange av de han skriver til og nevner ved navn i sin dagbok er jo mennesker som er veldig nære meg. Eks Elin og Ilan. Han berører manges liv som er nære meg i mitt liv. Jeg har jo hørt snakk om han før, men ikke visst hva han heter og hvordan hans historie virkelig henger sammen.
Han er, som sagt, i USA nå. Der vet vi jo alle hvordan helsevesenet funker og hvor usannsynelig dyrt det er. På hans nettside og på FB ligger det ute et kontonummer til Espen Steen sitt støttefond. Mange setter inn penger her, slik at han kan få råd til de medisinene han trenger for å bli frisk igjen.
http://www.espensteen.com/


Jeg blir så fascinert av mennesker som er så åpne om det som er de nære og som berører dem selv og de rundt så veldig sterkt. Han forteller åpenhjertig om sine tanker om det som skjer og om døden. Det er nok ikke så lett å sette ord på alt, men jeg synes han beskriver dette på en utrolig ydmyk og fin måte.

Livet smiler nok til mennesker som er så positive og sterke i troen på seg selv og sine nærmeste. Han har utrolig mange rundt seg som støtter han.