Juletrefest!

Juletrefesten i går gikk kjempe fint. Det var et veldig bra opplegg. Samme som i fjor. Sander og Petter kom på kontoret mitt kl fem. S bare løp forbi alle. Hadde ikke tid til å hilse på noen. "Er dette mamma sin jobb? Er julenissen her inne?" Vill i blikket. Men, han måtte smøre seg med tålmodighet.
Først pynte seg, oppå pulten min. Så ned til kantina, som allerede var nesten full. Det innleide nisseorkesteret (Sagene Janitsar) kjørte rett på. Gangen rundt juletreet er jo alltid morsom. Han fikk partyhatt på hodet og sang av hjertens lyst. Han jobbet seg gjennom hele uka og viste stort talent klesvask, stryking, rulling og gulvvask. Hvisket seg gjennom så gjør vi så når til kirken vi går, og ropte seg gjennom så gjør vi så når vi hjem at vi går... Hermet etter tante Monica og klappet i hendene, sang og lo mens hans svingte seg i valsen og neiet og bukket. Han storkoste seg og holdt godt på hatten.
Så var det tid for pølser, kaker, boller, brus og enda litt mer kake. Da måtte vi rett og slett ta en tur på badet og skifte en bleie.... Da vi kom ned igjen var det tid for å rope på nissen. Nesten så vi misset det. Det hadde tatt seg ut. Han ropte så høyt han kunne. Strakk seg vel litt ekstra godt på tærne for å være sikker på at stemmen bar helt til Nordpolen.
Så kom han! Endelig! Og gjett hvem som var helt først i køen! Og med hodet oppe i sekken til nissen før han fikk satt den ned. "Her er det noen med næringsvett", lød det i høytaleren... Er det fest så er det fest tenkte jeg. Han sikret seg den første posen. Seksti andre barn måtte pent vente til han var klar.
Etter å ha klemt i seg halve posen, var det på tide å vende nesen hjem over. Jeg lurte på om han ville sove litt i bilen. Men, han ville spise potetgull og høre på Mamma Mia. Fortsatt i party mood altså... Det er ikke Honey honey som gjelder lenger nå. Eller hani hani da, som det heter på 2-åringsk. Men, supa tupa.
Da vi kom hjem var det rett i seng. Pappa måtte bare ta seg av enda en bleie.... Hvor mye kan en snart-treåring på 13,5 kilo spise sier du? Å, en hel del og enda litt til.
Da jeg la meg hørte jeg mange rare lyder fra den lilles rom nederst i gangen. Jeg tok igjen sjanser. Tok han inn til meg. La han på et stort håndkle og håpet på at natten skulle gå forbi uten oppkast og vond mage. Men, lydene kom nok fra en som fortsatte festen i drømmeland et sted.
Og det gikk fint det. Dagen i dag meldte sin ankomst uten "hang-over" på noen som helst slags vis. Ikke annet en en liten overtrøtt sak med håret til alle kanter og søvn i øynene som lurte på om vi skulle møte nissen i dag også.