Det er rart å tenke på at man blir rørt av helt rare ting. Spesielt etter at jeg fikk barn. Nå blir jeg rørt av alt mulig. Spesielt 17- mai og alt som har med det å gjøre. Det er jo egentlig en helt vanlig dag. Men, når den skal feires med barn, så blir det ekstra stas. I alle fall for meg. I går var S med meg ut for å handle inn det siste til den store dagen. Vi skal være hjemme hos oss i år også. Blir 18 pers. Mange av de er barn. Det blir moro. Men, altså i går.. vi var på Obs på Lillestrøm og handlet. Og S fikk nytt flagg. Han ble så glad! Han veivet rundt og ropte fra handlevognen. Hipp hurra! Hipp hurra! Dette har de tydligvis øvet på i barnehagen. Det er nemlig premie til de som roper høyest i barnetoget. Jeg tror S har tenkt å gå for seier!
Det var en god del folk på Obs i går kveld. Mange ble kjempe irritert på han. Jeg så det lang vei. Men who cares liksom. Ikke jeg i alle fall. Det er 17 mai snart. Han er 2 år og har fått et flagg. Han traff ingen med flagget sitt..utrolig nok... og var jo bare glad. Han holdt ikke på i timesvis liksom. Flagget fikk han ikke før rett foran kassene. Men, det som er saken er at jeg ble så rørt! Av han og flagget hans. En sånn glede og iver etter å rope hipp hurra og veive med det norske flagget kan man da ikke bli irritert over?
Når selve 17. mai kommer og toget kommer forbi blir jeg også kjempe rørt. En dag så mange har gledet seg til. Barna tenker bare på is og pølser. Russen tenker bare på fest eller sove og jeg tenker på at det egentlig er en bra dag og en fantastisk tradisjon vi har denne dagen. Med en liten klump i halsen.... jeg er faktisk rørt nå jeg. Av bare å tenke på det...
Ha en fin dag i morgen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar