Men, jeg måtte allikevel bære den utenom. Den var alt for stor for kofferten. Petter var så irritert! Katrine og Mette hjalp meg hele veien. Hver gang Petter nevnte den stolen, sa han "stolen DIN". Han ville ikke ha noe med den å gjøre. Vi måtte sjekke inn all baggasjen opp til flere ganger på vei hjem. Flere mellomlandinger..
Hver gang holdt jeg pusten og håpet på det beste. Og hver gang gikk det bra. Da vi endelig kom hjem til Lambertseter, hvor vi bodde da, så var Petter så fornøyd med at "stolen VÅR" var i hus. Makan til frekkhet! Den stolen er bare min! Han har ikke gjort noen som helst for å få den i hus. Annet enn å være irritert da..
Det hele toppet seg vel da vi kom hjem til vår egen veranda og så at vi ikke hadde det takfestet vi trodde vi hadde. Vi hadde ingen steder å henge den opp!!! Mamma og pappa hadde stor veranda og fikk nyte godt av den en stund. Men, da de flyttet fra hus til leilighet, så ble den pakket ned og har ligget i boden siden det. Og det er en del år faktisk.
Nå er terrassen ferdig her i huset. I går fikk jeg endelig hengekøye-stolen min opp! Den er bare så fin. Petter og Sander var de første til å prøve den. Petter synes den er helt vidunderlig. Den hang litt høyt, så jeg kom meg rett og slett ikke oppi. I dag har han vært ute å kjøpt et annet oppheng, så nå er det håp for meg også.
Se bare hvor mye gutta koser seg i stolen MIN:
2 kommentarer:
HAHAHAHA, synes jeg ser Petter går å gnåler om den hengekøya, hahaha
Jeg lover deg Fredrik....det var akkurat slik du ser det for deg! Hahahahahaha :-) Men, nå er han glad da.
Legg inn en kommentar