Er det mulig å ha en "fjortis" i huset som bare er tre år??? For eksempel, er det normalt å himle med øya til den dumme mora si allerede? Han sier ting som "nå er det min tur til å bestemme!", "nå skal du høre på meg litt", "nei, nei, nei", "mamma er dum", "vil ikke, vil ikke, vil ikke"..... ++++
Petter som var så urolig for meg en periode. Jeg fikk stadig beskjed om at min jobb ikke var å være hans venninne. Den uroen er forbi nå tror jeg. Jeg er bare dum og dust. Ikke hele tiden da. Men, de gangene jeg sier nei. Men, jeg ser en meget god side i han da. Han har virkelig samvittighet. Han har lett for å si unnskyld. I alle fall lettere enn før. Han må klemme på meg hele tiden, når han skjønner at ting gikk litt langt. Og han er "sååååååå glad i mamman sin".
Jeg må selvsagt tvinge han til å legge seg i disse dager. Hvordan forklare en på tre år at det er natta nå, nå må du sove. Og så skinner sola gjennom blendingsgardinen.... Og enkelte av de andre barna er fortsatt ute...
Om morgenen er det nesten umulig å få liv i han. Selv om han har sovet i nesten tolv timer. "Kommer snart", "må bare hvile meg litt til", skru av lyset igjen"... dumme mamma...
Men, så er det lørdag da. Da skal mamma få svi. Da spretter han opp og vil ha med mamma på det ene og det andre. Da er han ikke trøtt i det hele tatt. Men, det er jeg. Og da kommer alt i retur. Alle mine standard-fraser som jeg slenger ut av meg i løpet av uka. Rett i retur lørdag og søndag morgen. Nå må du stå opp!
Det er ikke lett å bli klok på det her. Men, det er vel ikke meningen heller. Og det skal vel ikke bli noe bedre med det første.
Mor har også samvittighet da. Jeg vil jo nå for eksempel bare avslutte med å si at jeg har en kjempe snill gutt. Han er stort sett veldig blid og veldig kosete. Han kan ligge på fanget mitt å se på en hel film, mens jeg kiler han på ryggen. Eller han kan holde på med biler etc i timesvis alene. Han er kjempe flink til å sosialisere seg med andre barn. Helt på egen hånd. Og han vet akkurat hvordan han skal smile til mamma sånn at hun smelter sønder og sammen.
Han er tydelig tilfreds med livet. Og det gjør mamma bare glad!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar