Da Sander ble født og ammingen var i full gang, mistet jeg så voldsomt mye hår. Det var helt forferdelig og jeg fikk nesten viker ved tinningen. Stilig... Jeg løp, i all min frusterasjon, til frisøren som kunne bekrefte at dette var helt vanlig. Hun spurte meg også om jeg hadde lagt merke til at jeg ikke hadde mistet så mye hår under selve graviditeten. Og det kunne jeg ikke si at jeg hadde lagt merke til. Men, det er visst for å "spare opp" til dårlige tider.
Dette hadde jeg egentlig glemt....
Men, her om dagen kom jeg på hennes ord. For i dag mister jeg ikke hår i det hele tatt. Jeg mister vanligvis en hel del når jeg børster håret. ("Ref horer i doen"....)
Så nå har jeg selvsagt begynt å gruer meg til ammingen er i gang igjen. Enda en ny periode med viker og tynt kjipt hår....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar