29. mai 2008

That don't impress me much

Når jeg leser blader og aviser ser det ut til at mediene bestandig skal fortelle oss hva alle andre har! Bli misunnet av dette! Se stjernenes kjoler! Slik lever vi på hytta! Slik bor vi privat!
Jeg tenker at; er de mer lykkelig enn andre? Er det meningen at jeg skal bli imponert? Jeg lar mer imponere av selve mennesket. Ikke hva det mennesket har eller hvor han eller hun bor. Men, snarere om de har oppnådd noe i livet.
Som Røkke for eksempel. Drit i hvor mange millioner eller milliarder han har. Eller Fredriksen for den saks skyld. De har startet med bare hender. Jobbet seg opp en hel formue og skapt mange mange arbeidsplasser. Er ikke det imponerende da? Jeg lar meg overhodet ikke blende av smågutter og jenter som har arvet alt av pappa (som igjen arvet av pappan sin) og som skal prøve å styre et firma eller en formue. Å holde en skute på rett kjøl kan hvem som helst klare, etter et par år på BI eller en annen institusjon.
Kurt Nilsen har også klart det. Riktig nok med en liten buffer i lomma (LES: Idol). Men, det var jo bare drahjelp og hans måte å komme i gang på. Det er jo ingen som kaller han Idol-Kurt lenger. Han jobber på spreng og lykkes gang på gang. Der er det verken utseende eller familiens penger som styrer. Kun talent!

Folk som jobber for å bevise og som virkelig lykkes, er folk som fortjener å bli beundret. I alle fall av meg.. .-)

Ingen kommentarer: