Her om dagen fikk jeg meg en liten oppvekker. S begynner å bli stor! Søndag morgen sitter vi og spiser frokost og ser på tegnefilm på tv. Plutselig så ringer det på. Det er ikke så vanlig lenger egentlig. I alle fall ikke hos oss. Vi vet jo som regel om vi venter noen eller ikke. Men, det var nabogutten som stod der: "Hei! Kommer S ut?". Jeg måtte nesten le litt og da. Han begynner rett og slett å få seg en liten vennekrets i nabolaget.
Noe som er litt synd er at de som bor vegg i vegg med oss skal flytte. Der bor det en gutt på 4 år(han som ringte på) og hans to brødre som er tvillinger, 2 år. Men, ettersom vi skjønner så kommer det inn en annen barnefamilie der. Vi får håpe på at de er like hyggelige og like ivrige etter å ringe på til S for å ha han med ut på lekeplassen.
Noe som er litt synd er at de som bor vegg i vegg med oss skal flytte. Der bor det en gutt på 4 år(han som ringte på) og hans to brødre som er tvillinger, 2 år. Men, ettersom vi skjønner så kommer det inn en annen barnefamilie der. Vi får håpe på at de er like hyggelige og like ivrige etter å ringe på til S for å ha han med ut på lekeplassen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar