Dåp, bursdag og samvittighet

Dette har vært en dag full av feiring. Petter har bursdag i dag og Penille ble døpt. Sander og jeg startet dagen med å synge for pappa og gi gaver og boller på sengen. Stresset som gale for å komme oss ut av huset alle fire inne kl 10. Skulle møte i Bekkelaget kirke kl 10:30. Vi var selvsagt svært uforberedt og sent ute. Men, vi rakk det. Og vi glemte ingen ting hjemme utrolig nok. Men, stress ble det allikevel. Lærer aldri. Nå som vi har en til i huset som også skal ut av døra, så har vi ikke akkurat noe bedre tid. Makan til styr hver eneste gang.
Dåpen og selskapet var kjempe hyggelig. Familie og venner samlet hjemme hos foreldrene til Katrine. Nydelig mat og gode kaker.
Petter har ikke blitt feiret så mye i dag, men han har fått de gavene han ønsket seg. Og det er bra. Han er fornøyd.

Sander fortsetter sitt raid med underlige påfunn. Alt for å få min oppmerksomhet. I dag avsluttet han dagen med å dra ut alt papiret fra en helt full dorull og stappe det ned i do. Jeg kom ned akkurat i tide, slik at han ikke fikk trekt ned. Da hadde vi hatt mye å rydde opp i etter på for å si det sånn. Han ble så lei seg da jeg ble sint. Så kom den daglige frasen; "Ja, men jeg vil jo høre på deg mamma...." Med litt skjelvende stemme selvsagt. Vi hadde en lang prat på senga etter på. Jeg lurte på om han var lei seg for noe eller om han synes det er dumt at Nora har flyttet inn til oss. Men, han svarte nei på begge deler. Spurte så om han synes at mamma og pappa er litt opptatt om dagen, med babyen og mye besøk osv. Men, det var det heller ikke. Så sier han; "Det er bare det at Nora gråter så mye...." Ok, da et jeg ikke hva jeg skal tenke eller si. Hun sover ca 20 timer i døgnet. Gråter hvis jeg er litt sent ute med maten og stopper så snart spising er et faktum. Han er nok ikke helt sikker på hva det er. Men, at ting er annerledes er helt sikkert. Og det liker han nok ikke.
Jeg får helt vondt inni meg. Han er jo så god og snill. Det er en stor overgang dette her. For oss alle fire egentlig. Lurer på hvordan det skal gå med meg? Jeg er jo så urolig og redd for at det skal skje han noe, og nå skal jeg uroe meg for enda et barn... Huff a meg... Når man føder et barn, føder man en hel del med dårlig samvittighet og uro også. Det er faktisk litt slitsomt. Men, aller mest kos og hygge.