Beito, mat og aking

Nå har vi nettopp kommet hjem fra en herlig tur på Beitostølen. Har vært på familie-weekend med jobben min. 260 pers, hvorav 80 ca var barn. Kost oss masse på hotell med god mat og godt drikke. For noen i alle fall. Ariel alkoholfri vin er ikke spes godt. Men, det er vin i alle fall. Smakte på vinen til Petter da... Mmmmm :-)

Kom opp på fredag ettermiddag. Fikk tildelt rom, fikset oss litt, mens Sander så på barne tv, så spiste vi middag i buffeten. På fredagen står vi fritt til å gjøre som vi vil og spise når vi vil.

Sander fikk seg kjapt en ny venn. Connor, som nettopp har fylt tre år. Perlevenner fra første møte. Sander syntes buffè var en herlig oppfinnelse. Makan til mye mat. Og makan til utvalg! Klemte like godt i seg 3 pølser og en del pommes frites, og en solo.

Jeg la meg med Sander i ti tiden, mens Petter ble sittende i baren med pappan til C. Dagen etter startet vi dagen med en ny runde i buffeten. Sander åt! Eggerøre. Små hotell-pølser. Bacon. Melon. 1 og en halv skive med nugatti. Og sikkert litt til. Etter frokosten tok jeg han med meg på rommet mens Petter gikk ut i bilen for å hente bursdagsgaven hans. Han gledet seg veldig til pappa skulle komme tilbake. Jeg spurte hva han trodde at det kunne være og han så på meg, veldig spent i blikket; "tror du det kan være en hest mamma?" Nei, det er nok ikke en hest. Men, sikkert noe annet fint. Omsider kom pappa med gaven. Og makan til skuffelse. Ski? Det har jeg jo! Hvor er hesten? Og hvor er de andre gavene mine? Nei, det var ingen hit. Prøvde de motvillig inne på rommet, men ville ikke ha de med ut. Han ville heller ha på seg sine egne super-ski (les: langrennski merket Barnas Super ski fra NRK).

Vel ute i solen ville han ikke stå på super-ski heller. Han ville ake sammen med C. Men, vi fant ikke C. Fikk tips om å leie kjelke i bakken hvor heisen kunne trekke oss opp til toppen. Det må jo være bra. Slippe å gå til topps hver gang.

Petter betalte 310,- for en time med aking. Fikk hjelm og briller til begge to. Så bar det til topps. Vi møtte C med mamman og pappan sin, så de fikk ake sammen! Første runde i heisen falt de av, så det ble bare en kort aketur ned siste del av bakken. I relativt sakte fart. Andre gang gikk det fint og de kom helt opp. Men, pappa visste ikke hvordan de bremsene skulle brukes. Og gud hjelpe meg for en fart. Sander skrek som en gal; "jeg vil til mamman min"! Og pappa prøvde å bremse. Men, forgjeves. Pappa er nå dum og kjører alt for fort og Sander vil ikke ake mer. Det hele endte med at Petter måtte ake alene i en hel time mens vi så på og klappet hver gang han kom til bånns.

Etter en kakaopause, lunsj og en strekk på senga var vi klare for middag igjen. Lørdagen består av felles middag for alle. Store og små. Champis først og så føres vi inn i spisesalen som er dekket til fest. 3-retters med tilhørende vin for de voksen og barnebuffè og barnebord til kidsa.

Sander jublet. Lunsjen tidligere på dagen bestod forøvrig også av buffèt. Tilsammen på lunsjen og middagen spiste han altså 6 pølser, pommes frites, et halvt hamburgerbrød, en god del agurk og 10 kuler med jordbær-is. Ja.... 10 kuler....

Han lekte, spiste og koste seg sammen med C rundt bordene mens vi spiste, skravla og kosa oss med de voksne. Litt taler og ellers fritt frem med skåling og mye latter.

Etter middagen var S og C helt ferdig. De prøvde så godt de kunne, men måtte gi tapt for Jon Blunds iherdige jobbing mot nattens søvn. Petter gikk på rommet mens jeg gikk ned med de andre til kaffe avec og et helt grusomt band. Holdt ut en liten stund, men måtte gi tapt for trøttheten jeg også. En hel dag ute i solen på fjellet merkes godt.

Søndagen kom og et nytt møte med buffeten ventet oss. Sander løp i forveien. Siste sjanse nå. Nå gjelder det bare å få med seg alt. Eggerøre, mini-hotell-pølser, bacon, melon, nugatti, skiver og kavring. P og jeg spiste også da. Men, vi ble sittende en stund å vente til Sander hadde skrapt sin tallerken. Mett og god og med litt vondt i magen (!) satte vi han i bilen. Hjem mot Amalie sin bursdagsfeiring. Han var veldig spent på om hun (som fyller to år) hadde laget jordbærkaka til oss! Og kanskje vafler? Og boller? Mat er viktig for den lille fyren. Ikke rart nåla på badevekta nå snart er oppe i 14 kilo etter snart 3 år med frotsing... Skulle likt å vite hvor alt blir av egentlig. Han er rett og slett lett som en fjær.

Vi hadde en kjempe koselig ettermiddag med Amalies venner og familie. Hun fikk masse fine gaver og hadde bakt masse godt til oss.

Nå er storspiser'n i seng og jeg skal holde meg våken gjennom en hel episode av Himmelblå. Håpet er jo der i og med at det begynner allerede halv ni... men jeg lover igjen ting....