Søndagsfilmen

I går var det søndag og jeg var på kino med min venninne. Vi er egentlig ganske gode til å gå på kino, M og jeg. Vi styrer som regel unna de store produksjonene som vises i sal 1 på Colusseum. Vi er mer av den typen som ser filmen når den vises i sal 2 og 3 på Saga.. Vi er altså ikke på premierer.
I går så vi på PS. I love you. I og med at begge har lest boken, stilte vi godt forberedt og var innstilt på en hel del snufsing og gråting. Nydelig bok... Da er det ikke alltid filmen er like bra. Men, i dette tilfellet synes jeg nesten det var omvendt. Like glad i boken enda...men filmen var jo bare helt nydelig. Vi gråt og lo om hverandre. Og den mannlige hovedrolleinnhaveren.... å herregud. Jeg er 33 år og har fått lyst på en poster på rommet mitt liksom... Han er såååå pen! Storsjarmør av dimensjoner. Gleder meg til den kommer på dvd. En perfekt søndagsfilm...for jenter. Samboeren min, P, ville hatet den. Men, sånn er det. Vi liker ikke de samme filmene. Vi går aldri på kino sammen. Best å gå sammen med M. Vi liker de samme filmene. Vi kommenterer, ler og gråter på samme sted i filmen. Vel, dvs M gråter en hel del mer enn meg. Men, jeg skjønner hvorfor hun gråter. Og det gjør at vi er på samme side i alle fall. P hadde himlet med øynene der jeg ville valgt å gråte. Og han hadde sikkert spurt hvorfor jeg lo der jeg lo... Nei, film er ikke våre felles interesse. I alle fall ikke filmsjanger.

Jeg skal nå bygge meg opp et lite lager som skal hete "jentefilm-dagen-der-på-med-venninner"-hylle. Og den skal bare være min! Vel...det er vel ingen fare for at P kommer til å snoke i den hyllen uansett. Han kan lage sin egen..