I går var vi i barnebursdag til to små jenter i familien som fylte 1 og 5 år. 5-åringen hadde et ønske og det var at kaken skulle spises på rommet hennes. Men, kun henne selv, min sønn, S, (2 år) og J som er 7 år. Ingen andre fikk komme inn! Det var i og for seg kun to andre barn igjen. 1-åringen og en 12 (snart 13) åring. Så det var helt greit. Ingen av de to brydde seg noe særlig om det allikevel. Men jeg derimot....jeg brydde meg litt om at S var inne på det rommet hele kvelden med døra igjen. Jeg må visst lære meg at han har blitt stor nå, og kan leke på andres rom uten at noen voksne bryr seg hele tiden. Litt vanskelig for mamma og løsrive seg i blandt og innse at babyen har blitt stor gutt for lenge siden. Men, jeg synes jeg klarte meg fint. Satt i stua hele kvelden med kaffekoppen min jeg. S kom hele tiden ut for å fortelle meg hva han gjorde da. Så det var ikke så vanskelig." Mamma se jeg banker!", så kom han løpende med en liten plasthammer. "Mamma se jeg triller!", så kom han løpende med en liten dukkevogn. "Mamma mer kake mer kake!". Han hadde det så fantastisk moro. Og det er gøy å se. Han har rett og slett allerede blitt en selvstendig liten mann som selvfølgelig klarer seg helt fint på egenhånd. Kanskje det heller er mamma som må øve seg litt.... :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar