Ok nå gjør jeg noe dumt...

...men hvem er det som sier at det heter nyttårsforsett? Jeg velger nå å kalle det vårforsett. Jeg skal nå ramse opp det jeg skal love. Rett ut i offentligheten. Blir det da lettere å holde et løfte? Det er jo veldig lett å bryte et løfte man har gitt seg selv og som ingen andre vet om allikvel. Hvem skal bli skuffet da? Jeg? Jeg er ikke et konkurransemenneske i det hele tatt. Hvis jeg har sagt at jeg skal klare noe og noen da sier at jeg ikke kommer til å fullføre, så greit. Jeg fullfører hvis jeg gidder. Jeg ville aldri gått tilbake å tenkt at "nå skal jeg vise dem!" Det har jeg faktisk ikke behov for. Men, allikevel prøver jeg å slippe ut et løfte til meg selv, så får jeg se om jeg klarer å holde det, fordi andre nå vet om det. Hmmmmm....dette ble svært komplisert.

Jeg kjører altså til jobben hver dag. Fra Romerike til Skøyen. Det er veldig langt og det er mye kø. Til nå har det gått kjempe fint. Men, det blir bare mer og mer trafikk for hver dag føler jeg. Når jeg kommer hjem så skal jeg da spise middag. leke med S og fikse i huset. Etter at alt dette er gjort, prøver jeg å komme meg ut en tur. Gå eller jogge. Men, det er ikke alltid like lett. Selv om jeg faktisk har klart det opp til flere ganger i det siste. Klapp på skuldern til meg....

Men, nå tenker jeg altså at jeg skal gå tilbake til å ta toget. Jeg skal sykle ned til Lillestrøm og ta toget til Skøyen. Så skal jeg gå fra toget til jobben. Dette er ikke så vanskelig, fordi det er kun en eneste lang nedoverbakke fra oss til Lillestrøm. Det som blir utfordringen er hjemturen. Når jeg skal sykle opp bakkene helt hjem, og hente S i barnehagen et sted midt i bakken. Dette skal jeg altså i gang med fra i morgen av. Når jeg da har syklet hjem, så er jo egentlig dagens trim over? Det må da være lov å si? Den bakken er laaaaang...

Min utfordring til meg selv er nå da og gi en liten rapport hver dag (hvor jeg selvfølgelig er helt ærlig). Der skal det stå om jeg faktisk syklet eller ikke. Og fremgangen min opp bakken. Dette er jo bare av interesse for meg. Men, kanskje det er noen som har lyst til å heie på meg? Gi meg litt pepper om jeg dropper ut eller litt skryt om jeg faktisk klarer det. Så sånn har'e blitt asså. Jeg skal bli en sykler. Kanksje S vil stå på terrassen og rope til verden med kun "informerende" stemme om at "Mamma sykler mamma sykler". Og det er det mest naturlige i verden for han...