Hengekøya

For fire år siden var vi i Venezuela. Eller rettere sagt en karibisk øy rett utenfor Venezuela, som heter Isla Margarita. Der hadde de noen helt vidunderlige hengekøyer til salgs. Overalt! Men, de var så dyre og de tok så mye plass i baggasjen. De kostet ikke mer enn 600 kr, men etter å ha levd et par uker hvor ølen koster tre kroner og middagene et par tiere, blir 600 plutselig veldig mye. Jeg vurderte frem og tilbake. Her hjemme hadde jeg kjøpt den på flekken. Petter var så lei av å høre om den hengekøya hver eneste dag. Jeg snakket om den hele tiden. Han var helt i mot det kjøpet. Vi hadde ikke så mye å gå på i baggasjen. Men, etter at jeg hadde bestemt meg for å kjøpe den, var jeg plutselig helt klar for å kaste en hel del saker og ting ut av kofferten. Sikkert noen som fikk bruk for våre ting, tenkte jeg. La igjen noen sko-par og div annet.
Men, jeg måtte allikevel bære den utenom. Den var alt for stor for kofferten. Petter var så irritert! Katrine og Mette hjalp meg hele veien. Hver gang Petter nevnte den stolen, sa han "stolen DIN". Han ville ikke ha noe med den å gjøre. Vi måtte sjekke inn all baggasjen opp til flere ganger på vei hjem. Flere mellomlandinger..
Hver gang holdt jeg pusten og håpet på det beste. Og hver gang gikk det bra. Da vi endelig kom hjem til Lambertseter, hvor vi bodde da, så var Petter så fornøyd med at "stolen VÅR" var i hus. Makan til frekkhet! Den stolen er bare min! Han har ikke gjort noen som helst for å få den i hus. Annet enn å være irritert da..
Det hele toppet seg vel da vi kom hjem til vår egen veranda og så at vi ikke hadde det takfestet vi trodde vi hadde. Vi hadde ingen steder å henge den opp!!! Mamma og pappa hadde stor veranda og fikk nyte godt av den en stund. Men, da de flyttet fra hus til leilighet, så ble den pakket ned og har ligget i boden siden det. Og det er en del år faktisk.
Nå er terrassen ferdig her i huset. I går fikk jeg endelig hengekøye-stolen min opp! Den er bare så fin. Petter og Sander var de første til å prøve den. Petter synes den er helt vidunderlig. Den hang litt høyt, så jeg kom meg rett og slett ikke oppi. I dag har han vært ute å kjøpt et annet oppheng, så nå er det håp for meg også.

Se bare hvor mye gutta koser seg i stolen MIN: