I løpet av hele det året jeg var hjemme, var ikke Sander syk i det hele tatt. Nesten i alle fall. Nå er Petter borte på reise, og hva skjer da? 40 i feber og oppkast!! Stakkars lille gutten min da. Det er jo han det er synd på. Men, et er lov å bli frustrert som mor også. Nå ordnet det seg med barnevakt i dag, så jeg kom meg på jobb. Det ordner seg vel i morgen også tenker jeg. Det slår liksom aldri feil. Hver gang Petter er på reise, blir Sander syk.
Stakkars så pjuskete han var i dag morges. Helt blank i øynene og brennende varm. Får kjøpe med meg noe hjem til han i dag. Og så får vi kose oss sammen i kveld.
Man, skal liksom ikke si sånt høyt da, men jeg gjør det. Man er jo fylt opp med dårlig samvittighet hele tiden. Enten fordi man er må være borte fra jobben pga sykt barn, eller fordi man tenker slikt om egne barn. Barn i barnehage er ofte syke. Det er jo sånn for alle. Men, hos oss har det vært litt vel mye til tider. Nå er det nesten er år siden sist. Så en feberdag går nok bra. Det er jo i bunn og grunn barnet det er synd på. Det er jo han som lider. Jeg har jo muligheten til å jobbe hjemme fra.
Huskeregel nr 1/Første prioritet: Barna først!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar