Så var det over da...

På mandag skal jeg altså på jobb igjen. Jeg har da har ferie i 50 uker. Det har gått så fort. Og ja, jeg velger å kalle det ferie. Det har det virkelig vært. Fineste Nora er en drøm. Hun våkner med et smil hver morgen. Ligger helt stille, lager ikke en lyd. Venter og venter... Endelig er det noen som våkner til liv og gir henne oppmerksomhet. Da smiler hun fra øre til øre. Så er dagen i gang. Gir henne mat og leker litt. Etter en time eller to legger hun seg igjen. Sovner som regel med det samme. Sover noen timer og vil opp igjen. Ler og smiler stort sett hele dagen. Vi har kost oss på en haug av lunsjavtaler. Shoppet og gått mange lange turer. Havnet i verdens beste barselgruppe. Vi har møtt hverandre ca en gang per uke siden august. Og jeg er sikker på at vi ikke kommer til å stoppe her. Disse jentene har blitt venner for livet. Både for Nora og meg selv. Takk for en herlig tid dere!

Nå er det altså Petter som skal ut på ferie. Noras cafèliv er over. Hun skal nå "flytte" inn i bæremeisen og være med pappa ut i marka. Her skal det fiskes! Onkel Pål og kusine Pernille skal også ha fri sammen med dem i disse ukene. De kommer til å kose seg masse.

Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake på jobb. Jeg elsker jobben min! Men, det blir rart å se Nora bare noen få timer i døgnet i våken tilstand. Ser jo ikke Sander så mye mer da. Men, han kan jeg snakke med og ha en annen slags kontakt med.

Konklusjon: Dette har vært en fantastisk år. Jeg kan ikke fatte at jeg har vært så heldig at jeg har fått to så snille barn. Begge har alltid sovet hele natten. De er glade og smilende.De er nok det fordi de som regel er uthvilt. De har fått massevis med søvn.
Jeg synes jo selvsagt at de er verdens vakreste. Koser meg med de begge og elsker å se på at de leker sammen og virkelig storkoser seg i hverandres selskap. Nora ler og smiler med det samme hun ser Sander. Han hjelper henne og er så snill mot henne hele tiden.

Nå begynner hverdagen igjen. Mitt virkelige hverdagsliv. Gleder meg til å ta fatt!