Affektkramper - gråte seg bort

Da Sander var mindre hadde han affektkramper. Dvs: å gråte seg bort. Fra han var noen få måneder til ca 2 år, gråt han til han besvimte/ble borte. Dette er så ekkelt. Har fått flere beskjeder fra lege og helsestasjon om at dette er helt ufarlig. Vi var så glade da vi etter en lang stund skjønte at han mest sannsynlig hadde vokst det av seg. Det blir borte rundt tre års alder. For Sander sin del ble det bort litt før det. Og guess what?? Nora har det samme!
I dag skjedde det igjen. For andre gang. Det kommer helt uten grunn og forvarsel. I alle fall når det gjelder Sander og Nora. Første gang hun ble borte, lå hun på et teppe på gulvet i stua mens jeg holdt på på kjøkkenet. Hun begynte plutselig å gråte. Jeg gikk ut til henne. Så setter hun i et hyl uten like. Hun skriker helt til hun ikke har mer og gi eller mer pust igjen, så faller hun sammen. Og så er hun borte. I noen sekunder. Lange sekunder for mor..... Da det skjedde med henne, ble jeg ikke redd og fikk ikke panikk. Jeg tenkte bare "å nei, er du også sånn?!" Jeg visste jo akkurat hva jeg skulle gjøre. Løftet henne forsiktig opp og vugget henne mens jeg blåste på ansiktet og mot munnen hennes. Så kom hun tilbake igjen. Da så hun bare rart på meg, så var hun helt stille. Har lest at dette er svært utmattende. En kraftanstrengelse uten like. Så er gråten tilbake igjen for fullt!
I dag skjedde det altså igjen. Hadde nettopp lagt henne. Da jeg var halvveis oppe i trappa, begynte hun å gråte. Jeg gikk ned til henne for å gi henne smokken. Da jeg kom inn på rommet, var hun fortsatt på samme "utpust" og var helt mørk rød i ansiktet. Jeg skjønte med det samme at "here we go again"... Løftet henne forsiktig opp og Petter kom styrtende og blåste på henne mens jeg vugget. Så var hun der igjen. Utmattet og stille. Satt bare på fanget mitt og stirret på meg som om hun lurte på hvorfor jeg hadde tatt henne opp igjen. Vugget en liten stund og la henne tilbake i sengen. Så sovnet hun. Nå har det skjedd to ganger på kort tid. Håper ikke det skal skje så ofte. Har hørt og lest om flere barn som får dette daglig, ukentlig eller til og med flere ganger om dagen. Det må være svært slitsomt. Både for barnet og foreldrene.
Det er ekkelt og jeg blir engstelig i blandt. Selv om jeg vet at det ikke er farlig.

Hvis du lurer på mer ang dette: http://www.baby.no/helse/barnesykdommer/affektkramper/