En gang i tiden bodde jeg på Mallorca. Jeg bodde der i tre år faktisk. Men, jeg var ikke like god i spansk hele tiden. En sommer var det helt sjukt varmt. Så varmt at vi som bodde der også var litt "plaget". Vi merket jo ikke varmen på samme måte som turistene. Vi bodde jo og levde i det klimaet.
Anyway, jeg var i alle fall alltid veldig brun. Over en periode ble jeg møtt med samme frase i alle butikker, restauranter, på bussen osv.. Hola! Mucho calor! Jeg ble med et litt usikker og tenkte at calor sikkert betyr color på engelsk, altså farge på norsk. Jeg spurte aldri noen, jeg bare slo meg til ro med min egen teori. Den var jo svært logisk. Syntes jeg da... Samt at jeg var veldig brun da.
Men, hvem takker for et slikt "kompliment"? Jo, jeg gjør det. Så jeg smilte til alle og sa mucho gracias tilbake. Fikk en del rare blikk her og der. Jeg syntes jo også at det var litt rart at alle skulle bemerke hvor brun jeg var. Jeg mener, jeg var ikke helt overdrevet brun. Og de selv er jo der i fra og var minst like brune som meg. Om ikke mer.
Men, en dag var jeg i en butikk med en kollega som snakket mye bedre spansk enn meg. Han så rart på meg da jeg igjen takket for at damen påpekte den utsøkte fargen min. Så sier han; hva takker du for a? Jeg ble litt forvirret og sier at jeg takker jo når noen sier noe hyggelig om meg, til meg.. Han så bare rart på meg og sier; mucho calor betyr "det er varmt ute". Ikke at du er brun...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar