30. juni 2008

Forza España!



For en stor dag for alle spanjoler! Cumpleaños!
Dette tar meg straks noen år tilbake i tid. Den gang jeg levde som en spanjol, i Spania. Det er ikke lett å sette seg inn i hvor stort fotball er for dem. Det er religion. Du har et lag og du lever og ånder for det. Forstå det de som kan. Jeg snakker ikke om å holde med VIF og være litt sur på LSK. Nei da, her er det ren kjærlighet, hat, blod og tårer. Kjærlighet og tårer er det vel blant klanen også, men ikke på samme måte. Når LSK vinner (jeg er ikke supporter, men bruker det som eksempel fordi jeg bor i nabolaget...) så får jeg sove om natta. (Nå er det riktig nok lenge siden de vant. 9 poeng eller?...) Da er det er ikke biler som tuter og folk som hyler og skriker pga seier i en helt vanlig seriekamp hele natta lang. Det er vel et klapp på skuldern til kompisen, en øl på puben, kanskje, og rett hjem i seng. Skal jo på jobb i morra...

På Mallorca bodde jeg rett ved den store veien og en ganske stor rundkjøring. Der kjørte de hele natta. Rundt og rundt. De stod oppreist i bilene (de med cab..) og veivet med flagg, eller flagg ut av takluka. Alltid flagg. Dette var jo ikke bare en gang i ny og ne. Det er mange lag. Barca, Real Madrid, Bilbao, Mallorca, Valencia, Sevilla osv osv... Det er alltid en supporter i nærheten.

Det er herlig å se på. Men, noen ganger skulle jeg faktisk tidlig opp. Og da klarte jeg å styre min begeistring. Det var som regel ikke så viktig for meg hvem som vant.

Min hotelldirektør, Señior Fermin, elsket Bilbao. ELSKET!! Bilbao. Det var greit for meg at de vant med gjevne mellomrom. Han var så sur når de tapte at jeg hadde lyst til å være syk de dagene. Ved en anledning ville han at jeg skulle inngå en evighetsavtale med han. Jeg gjorde en del rare ting for at han ikke skulle være sur. Denne gangen også. Denne evighetsavtalen gikk ut på å heie på Bilbao for resten av livet. Jeg sa ja, og tenkte at det kan han jo bare tro.. Men, da han kom med en liten nål og skulle stikke meg i finger'n fordi vi skulle inngå en pakt i blod (!) sa jeg nei. Så viktig er det ikke liksom. Jeg sa jeg skulle gjøre det hvis han lovet å heie på VIF for resten av sitt liv, så lenge de ikke spilte mot Bilbao. Det ville han ikke... Så da ble det med mitt muntlige løfte.

Men, sånn er de altså. Lever og ånder for sporten. Derfor synes jeg det er så gøy at de vant i går. De har spilt bra gjennom hele EM. I går var de overlegne. For å sitere Semb så kunne de ha vunnet 2, 3 og 4 null. de var overlegne.

Jeg måtte le når jeg la meg i går og tenkte på min gode gamle leilighet. De som bor der nå, har nok ikke sovet i det hele tatt i natt!

FORZA!!

Ingen kommentarer: