This is luksus life

Mens jeg fortsatt er i spansk modus har jeg kommet til å tenke på alle de fantastiske turistene som finner veien til "syden" to uker hver sommer. Da jeg gikk på Vingskolen på Kypros, var første setning i første leksjon (før hei og velkommen tror jeg..) "Alle nordmenn; Syden er ikke et land!" Så var det avklart. Jeg synes det er så merkelig det der med begrepet syden. Nå i disse ferietider, hører vi jo dette over alt. I kantina for eksempel: -"Hva skal du i sommer da?" -"Jeg skal til syden i to uker", -"Å så deilig da"... Bør ikke oppfølgingsspørsmålet være: -"Å, hvilket land da?"
Jeg skjønner at man kan si syden til sør i Europa, hvilket det også betyr. Men, når Thailand, Malaysia og Brasil går under det samme begrepet, blir det helt feil for meg. Syden betyr "sør" ikke "et sted litt varmere enn det jeg er vant til".

Jeg jobbet jo da på Mallorca i tre år. Sydens rike! Charterturismens mekka! Her samles det meste. Dette er en fantastisk øy. Men, det er det ikke så mange som vet. En god del av de vi hadde på ferie i løpet av en sommer, var der for ørtende gang. Bodde på det samme hotellet. Spiste på den samme restauranten. Lå på den samme siden av bassenget. Eller hvis de dristet seg til å gå over fotgjengerfeltet (svært skummelt med spanjoler bak rattet vet du...), så lå de på den samme flekken på stranda. Sånn er folk asså.. Helt utrolig. De sparer hele året, for å gjøre akkurat det samme som i fjor. Greit når alt er så kjent.

Dette er jo bare sjarmerende egentlig. Det som der i mot er irriterende, er når det kommer familier med litt større barn. De skal gjerne få lov til å gjøre litt ting alene for første gang. Som for eksempel disko på kvelden, eller bare ligge litt lenger bort på stranda enn foreldrene. Da kom mamman eller pappan bort til oss. -"Du, jeg har med meg en 16 åring og hennes venninne. De skal bla bla bla.... kunne du anbefale et sted hvor det ikke er så mange spanjoler?"
I fullt alvor spør folk om sånt! I Spania?!! Kan man ikke dra på ferie til Kragerø eller noe sånt, hvis spanjoler er plagsomt?
Hjemme kan man klage på innvandrere og hva man vil. Men, her er du utlendingen. Respekter stedet du reiser til.

Noe annet som også er veldig typisk, er alle de som bestiller mat og drikke på sitt eget språk. I fullt alvor: -"Kan jeg få en stor øl og en porsjon med kjøttboller og potetmos?" Spanjolen ser selvfølgelig forundret på deg... og da er det jo bare å gjenta spørsmålet i svært s a k t e t e m p o
Da forstår de deg nok! Makan... Folk er rare. Og sleng på: "tar du med tyttebær også?"... Jeg sier t y t t e b æ r.... ("Huff her er'e dårlig service du.. hakke tyttebær engang. ")

Bør spanjoler, grekere og thailendere godta hva som helst fordi nordmenn kommer på besøk og legger igjen mye penger? Det meste bare ler de vel av tenker jeg. Og det gjør jeg også. Her settes det jo veldig på spissen og kun de rare blir dratt frem. Men, det er veldig mange som er sånn. For ikke å snakke om de som har med mat hjemme fra. Eller handler kun på de norske og svenske supermarkedene på hotellene. Wasa Knekkebrød og Abba Sild.

Da Charterfeber begynte på tv ble jeg bare brydd. Jeg klarte ikke å se på. Om det var Svein (nå bedre kjent som kongen av Mallorca) eller hun med badehetta, det vet jeg ikke. Men, det ble for mye for meg. Eller hun som skulle handle på "taxi free" for første gang. Jeg har muligens fortrengt det. Det har jo ikke forandret seg i det hele tatt. For noen år siden elsket jeg det livet. Kanskje jeg til og med var sånn! Får ikke håpe det da.. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å innrette meg etter spanske leveregler.

God sommer alle sammen! Jeg skal ikke til syden før i september. Altså Egypt. Det skal bli deilig. Om jeg kommer til å leve som en araber i en uke, det vet jeg ikke. Men, jeg skal i alle fall kose meg masse.