Er det noe som irriterer meg på barne tv, så er det Drømmehagen. Makan til dårlige greier. Teletubbies er en ting, men denne serien er som er dårlig kopi av det igjen. Hver dag, halv seks. Det handler ikke om noen ting. Kun små figurer som stabber rundt. Det eneste de kan si er sitt eget navn. Tror jeg... Men, det fenger allikevel alle de små. I barnehagen leker de Drømmehagen og "alle" ser på det.
Hjemme hos oss derimot, har vi lagt ned forbudt mot programmet. Ikke fordi vi synes det er så dårlig, men fordi Sander gang på gang på gang har våknet om natta og gråter/skriker i redsel. Han er virkelig redd og må komme inn til oss å sove. Jeg trøster og spør hva det er og hva han drømmer. Han veksler som regel mellom to svar. "Makkapakka biter meg" eller "Hinkelpinkel" biter meg. I begynnelsen syntes vi det var litt komisk, men nå har det skjedd så mange ganger, at han har måttet slutte å se på det. Han har ikke noe i mot det heller. I går, da vi hadde stått opp, sier han plutselig; "Mamma, Hinkelpinkel har ikke skarpe tenner... han kan ikke bite meg."
Nok og nok! Og godt er det.... så slipper vi alle å høre/se det figurene på tv-skjermen i vårt hus i alle fall.
2 kommentarer:
Åååå, jeg er så enig!!! Et helt grusomt konsept. Men Truls er jo helt hekta & har ingen vonde drømmer om dem enda... Hehehe, var jo en god historie da, så lo godt av den, men stakkars gutt!!! Jeg kan godt se for meg at de kan gi mareritt! De og Snøbarna. Husker du dem? Med store, svarte, tomme øyne?? Faren min mener det må være de ondeste figurene som noensinne er laget for barn.
Ha ha, ja de husker jeg. I går da kl var halv seks, ropte Sander fra stua: Nå er det Drømmehagen mamma! Sett på annet til meg. Jeg drømmer de!
Legg inn en kommentar