Selv om jeg svikter helt på bloggefronten, så er det gøy å se at så mange er innom bloggen allikevel. Det er vel rett og slett denne tidsklemma som har tatt styringen nå. Ikke lett å få tid til alt man vil.
Jeg føler at jeg fyker fra det ene til det andre hele tiden. Og når barna er i seng, er jeg helt mos. Må ut av denne onde sirkelen! Det har vært veldig mye på jobb etter ferien. Helt pumpa når jeg drar hjem. Egentlig burde jeg vel ikke dra hjem i det hele tatt....
Sander og Nora er som alltid verdens herligste. Og de forguder hverandre fortsatt. I går tok Nora sine første skritt helt uten å holde seg i noe som helst. Tre stolte skritt! Hun har gått rundt en god stund og holdt i bord, triller, stoler, hender osv. Men, ikke helt av seg selv ! Stor dag altså. Og best av alt: Sander lyser av stolthet over lillesøsters bragder i livet. Han klapper henne opp og frem! Heia Nora!
Jeg tror vi har funnet en god rutine hjemme hos oss nå. Så ting går greit. Men, det er allikevel en evig kamp mot klokka og samvittigheten. Sånn er livet med barn! Men, når man vel kommer hjem og er sammen med de, så er det ingen ting i verden som er bedre en de små. Og når vi da er så heldige å ha to barn som rett og slett digger hverandre, så kan det ikke bli bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar